Julefred?

Nissen har vært her, maten er inntatt, pakkene er delvis åpnet og kaoset er i ferd med å roe seg. Barna er nemlig i seng. Den omtalte julefreden har en helt annen betydning med to små krabater i familien.

Det er mye spenning i luften rett før julaften. Både treåringen og ettåringen er tydelig preget av at, nå er det ikke lenge igjen til selveste dagen. Natt til julaften har vært preget med dårlig søvn og mange oppvåkninger.

Med lite søvn og frustrasjon innabords er det vanskelig å forhindre at dagen blir videre preget av den onde sirkelen man har havnet i. Langsinthet nytter ikke med småbarn i nærheten, her gjelder det å riste av seg irritasjonen å gå inn i neste situasjon med ny entusiasme og pågangsmot.

Og det er nettopp det dagen vår har vært preget av. Det er nemlig ikke lett for en ettåring å forstå at dette havet av pakker ikke bare tilhører henne, eller at alle lekene storesøster får, ikke er hennes.

Storesøster er lei av lillesøster som plager henne og særdeles utålmodig på at nissen ikke snart kommer. Hun har jo satt ut kjeks og vann( harde kår for tiden) og tent lys. Han burde jo snart dukke opp.

Og det gjør han!

Til storesøsters begeistring og lillesøsters frykt. Storesøster har ventet så lenge at hun nesten ikke får ut ett ord mens julenissen er her. Så fort pakkene er utdelt er det såvidt hun enser at julenissen har forlatt rommet, det er en ting i fokus. Pakkene! 

Lillesøster har også forstått at det er noe spesielt med disse pakkene og klamrer på den hun fikk av julenissen mens hun hikster gråtkvalt etter nissen.

Sultne setter vi oss tilbords, deilig tenker vi voksne, nå skal det bli godt med julemat. Så var det denne julefreden da. Storesøster vil ikke ikke ha noe, hvertfall ikke potet. Lillesøster kaster gaffelen som det skulle vært en dartpil, heldigvis lander den i kjøttfatet. Vi får rodd i land sitasjonen med en hyggelig juleskål og barna er igjen tilfreds, skåling er jo gøy! Helt til mors glass knuser i stetten og bord og gulv må ryddes. 

Det er da roen begynner å bli urolig. Storesøster vil gå fra og da er ikke lillesøster sen, dytter stolen vekk fra bordet, drar i smekken sin og holder ut hånda for å takke for maten. 

Da var det gjort, julefreden var brutt.

Etter maten er det på tide med litt pakker igjen. Det kommer fort en hel del uforståelige gloser fra lillesøster som er misfornøyd med andel myke pakker kontra storesøsters harde, helt til hunden "callie" dukker opp og sitasjonen snus. Denne hunden kan jo både vrikke på rompa og bjeffe. Akkurat en slik storesøster ønsket seg....

Urettferdig..

Hun deler aldri..

Kommer det fra storesøster. Lillesøster derimot tar hunden under armen og går fornøyd avsted.

Julefred sa du?

Ja det er nettopp dette som er julefred hos oss. En hel del kaos, en god dose tålmodighet og mye familiekos er stikkord for vår julefred. Skulle vi beskrevet dette ordet for 4 år siden hadde ordene; Sove lenge, ro, lese bøker og familie vært nevnt. Det er tøft og frustrerende når det står på som værst, men alle de fantastiske små stundene innimellom kaoset er uten tvil verdt de ekstra slagene på blodpumpa.

God jul❤️🎅🏻

Da var det vår tur!

Høsten og starten på vinteren er høysesong for forkjølelse og omgangssyke. Sistnevnte har tatt hus her på åsen. Først eldstejenta og nå er det minsten sin tur. Heldigvis er selve oppkast perioden på ikke mer enn en natt,men en lang natt.

For hvorfor skjer dette på natten?

Vi har heldigvis ikke hatt dette ofte med våre barn, men de gangene vi har hatt har det skjedd på natten.

Hvilket styr!

Så fort man hører brekninger fra barnerommet er det å sprette opp, forsøke å redde seng, dyner og sengetøyet for å få barnet fortest mulig til badet. Er man riktig uheldig må en bade barn, vaske seng og en selv vaskes og skiftes på.

Noen slike runder i løper av natten gjør noe med humøret og ikke minst tålmodigheten.

Og det gjør det ikke noe enklere at minsten nekter å sove, hun er jo tørst må vite. For å ikke forårsake mer oppkast får hun bare en liten klung med drikke. Det er dessverre ikke frøkna fornøyd med, sykdom  har på ingen måte senket hennes normale temperament og hun viser tydelig med kroppsspråk og ordlyd at hun er relativt lite fornøyd med denne lille klunken med drikke.

Jeg har prøvd å lese meg opp på hvorfor det for oss virker som om oppkast starter om natten. Det finnes ingen avklaringer på dette, men der hvor temaet kommer opp er slutningene stortsett det samme; det er ikke slik at det alltid starter om natten, men det føles slik fordi det er mer slitsomt å håndtere oppkast etter leggetid.

Nå har heldigvis selve oppkastperioden lagt seg og det er bare å vente til karantene tiden på 48 timer har gått før minsten kan vende tilbake til barnehagen og vi tilbake på jobb.

I mellomtiden blir vi ikke arbeidsledig. Hus og sengetøy må vaskes for å få ut mulig smitte.

Antibac har nå virkelig blitt vår venn..

Innhentet av tidsklemma

Permisjonen er avsluttet, jobb og barnehage har blitt en realitet. Overgangen har vært stor for oss alle. For min egen del har det vært tungt å skulle gå fullt tilbake i jobb, tempoet er av en helt annen art enn når man går hjemme. Selv med to aktive jenter på hjemmebane kan det ikke sammenlignes med det som foregår på jobb. Energinivået var omtrent tømt før barna skulle hentes i barnehage og da begge jentene var i seng var det ikke unaturlig at jeg selv duppet av ikke lenge etter. 

Det å gå tilbake til jobb betydde også at alle husligesysler som gjerne gikk seg til på dagtid måtte nå gjennomføres etter jobb. Etter at barna hadde kommet seg i seng fristet sofaen ofte mer enn hva klesvask, oppvask eller gulvvask gjorde.

Nå har det gått to måneder og vi begynner å få en mer harmonisk hverdag, jentene har begynt å finne sin plass i hverdagen. Levering og henting i barnehagen foregår stortsett uten gråt og sinne og vi voksne har smått begynt å få rutiner på å få maskineriet i heimen til å fungere.

Nå høres det jo nesten som om alt går som en drøm, ungene gjør som de skal og hjemmet ser perfekt til enhver tid. Det er på ingen måte slik. Vi merker at den berømte tidsklemma innhenter oss til stadighet og vi blir hengende litt bakpå med ting som burde vært gjort.

Det er da den dårlige samvittigheten kommer snikende for ting som skulle eller burde vært gjort. Det er her "listemanien" min kommer frem. En oversikt over de tingene vi må komme i mål med utenom de vanlige hussyslene. Etter noen års hjernevasking har min kjære innsett at slike lister er supre å ha for å huske de målene vi har satt oss. Det beste med en slik liste er når ett punkt er ferdig og kan strykes over. Glede!

Ha en fortsatt fin søndag!

Elsker deg pakkeselet mitt!

Nå som ferien vår er på siste dagen blir jeg nok engang påminnet hvor høyt jeg setter pris på pakkeselet mitt som sjelden klager over at jeg nok engang har pakket med meg alt for mye.

Etter flere år som speider og mottoet: Alltid beredt! Er jeg stortsett alltid beredt for vær, vind og hva som skulle oppstå når familien er på tur.

En ting jeg kanskje ikke lærte meg i speiderkarrieren min var å kunne pakke nøkternt  og samtidig alltid være forberedt. Da er det svært godt å ha ett pakkesel som mumler litt for seg selv, smiler før han lasser på med bagger, poser, kofferter og hva det måtte være som jeg har funnet lurt å pakke i. Han klager sjelden over mengden, men jeg får gjerne tilbakemeldinger på hva jeg har brukt å pakke i og som gjør det uegnet å bære flere enheter omgangen.

Noen ganger kan jeg faktisk føle meg litt til overs når han pakker på seg alt fra bilen og traver avgårde før jeg har rukket å løfte barna ut av bilen. Etter litt erfaring har ansvaret blitt fordelt.

Pakkeselet tar seg av bæringen, jeg tar barna.

Og det hjelper ikke spørre om hjelp, han har jo allerede lasset på hvorfor lesse av da, svarer han ofte i en eller annen vri før han traver avsted videre.

Du skal vite en ting, kjære pakkesel, du er uverderlig!

Elsker deg!

Øyafestivalen er i gang!

Denne uken er det akkurat 3 år siden vi hadde med eldste jenta vår på Øyafestivalen for første gang, den gang var hun 6 måneder og elsket musikk!

Interressen for musikk har ikke falt siden da, nå er jentungen 3 1/2 år og spurte om ikke hun kunne være med på konsert snart. 

Og det skal hun!

Denne uken er det nemlig Øyafestivalen for andre året på rad i Tøyenparken. Tidligere har festivalen blitt arrangert i Middelalderparken, men pga utvidelse med togspor har festivalen måttet flytte. I fjor hadde vi akkurat fått vår yngste og det var bare far som fikk seg en dag på festival. Tidligere år har vi kombinert festivalen både med og uten barn.

Mange er negative til å ta med barna på festival og forbinder festival som ett sted med mye fyll og fest. Utover kvelden er jeg enig i at det kan fort bli mange fulle folk på området, men da har vi forlengst tatt med barna hjem.

Men det er noe i det å ha med barna på festival og konsert. Da vi fikk vår første var vi veldig enige om at vi ønsket å tilpasse det å få barn i de aktivitetene og opplevelsene som vi satte pris på før vi fikk barn. De å gå på konsert og festival er en av tingene.

Vi mener at så lenge barnas viktige grunnbehov blir dekket mat, søvn og bleie/do kan man gjøre svært mye med de som alle kan sette pris på. Jeg tror det er viktig å kunne vise og dele med barna noen av interressene foreldrene har.

På mandag var vi å byttet inn billettene våre til bånd og barna fikk se hvor festivalen skulle være. Eldstejenta var litt lei seg for at hun ikke fikk se noen konsert, men falt til ro med at det ble opptil flere konserter i dag torsdag når hun skal få være med.

Denne filmen er fra Musikkfest Oslo i fjor. Jentungen ville aller helst stå helt inntil scenen å digge, men mor syns det er bedre å være litt på avstand...

Førerkort - ingen selvfølge

Da jeg fylte 18 år var det om å gjøre å ta lappen så fort som mulig. Avstandene var store og kollektivtilbudet var elendig. Førerkort ble en nødvendighet.

I byer eller på tettesteder hvor det kollektive er godt utviklet har jeg forståelse for at man ikke har samme behovet som vi hadde ute på landet.

Min samboer er en av disse. Behovet har aldri vært der og på de stedene han har bodd har enten kollektivtilbudet vært godt eller så har noen i næromgangskrets hatt bil og lapp.

Først når vi nå har fått barn har vi merket behovet opptil flere ganger. Bare det å gå i butikken som før var på nærmeste gatehjørne, men som i dag gjør det nødvendig med bil da vi prøver å handle for en uke eller to om gangen. Gjør at ansvaret fort tilfaller meg da vi ønsker å gjøre det etter at barna har lagt seg.

Dette er nok ikke min kjære helt komfortabel med da jeg ofte kan glemme handlelisten, eller rett og slett avvike fra hele listen da det var så mye annet spennende på butikken..

Nå har han tatt teoriprøven og vi har oppkjøring i sikte. Utrolig stolt av min kjære, men alt dette får meg til å tenke. Skal jeg være passasjer? Klarer jeg å holde meg unna irriterende baksetesjåfør kommentarer? Vil bremsefoten kontinuerlig være i bruk? Jeg vet at han er en flink sjåfør så det er ikke der det ligger, men det har alltid vært en selvfølge at det har vært jeg som har kjørt og nå skal plutselig denne rutinen brytes?

Jeg må nok holde meg litt i nakkeskinnet, for det å ta førerkortet i dag er ikke det samme som det var når jeg tok mitt for snart 15 år siden. Det er mye større krav til hva som skal gjennomføres og for å ikke snakke om teoriprøven!

Nå må man vite om hva forurensningen til bilen gjør mot samfunnet, om hvilken del av hodet som fungerer under bilkjøring eller at pannelappen ikke er ferdig utviklet før du er 25 år. Det hjelper ikke bare å kunne skiltene lenger. Kravene er mye større og det skal maks svares feil på 7 av 45 spørsmål for å kunne gå videre i opplæringen.

Godt er det å vite at man ikke lenger slippes ut på veiene uten videre, kanskje hadde det vært lurt med en opprydding av allerede eksisterende førekort innehavere også?

Pengegave - verdens kjedeligste gave å gi..

Mine tantebarn ønsket seg i år penger til bursdagen, så kjedelig tenkte jeg. Jeg ser det som kos å gå ut å finne den rette presangen. Andre vil nok bare tenkt det som avslappende å bare skulle gi ett kort med penger.

Der er ikke jeg.

Her måtte det noe kreativt til. Inspirasjon hentet jeg fra Pinterest (som nå har blitt min nye favoritt) og med baktanke på alle de "lure" presangene min far hadde gitt meg når jeg var mindre. Store pappesker som gir inntrykk av noe stort og spennende, men som isteden er fylt til randen med isopor  i ulike varianter og heller inneholder en bitteliten eske..

Til tantejenta ble det ett glass med nonstop fylt på utsiden av en dorull og penger inne i dorullen, mens til tantegutten ble det en legoboks fylt med penger og legodeler. Hadde i utgangspunktet tenkt å lage en lego skattekiste som pengene kunne ligget i, men rakk dessverre ikke komme meg til Outland i Oslo for å få de rette delene til en rimlig penge.

Det blir spennende å se om det blir en hit eller om tantebarna ikke tar kreativiteten min;)

Bleieslutt - krevende for både mor og barn

Før jeg fikk barn så jeg på bleieslutt som noe som ville løse seg på dagen, at det var noe vi voksne kunne bestemme når skulle skje ettersom det passet oss. Med litt erfaring på baken har jeg nå innsett at det ikke er gjort på 1-2-3, ei heller kan jeg som mor bestemme når det skal skje.

Bleieslutt er i tillegg ett tema når man er sammen med andre foreldre med barn i alderen 2-5 år. Har barnet ditt sluttet?Hvordan går det med bleieslutt hos dere? Når svaret er at det har gått helt fint, får jeg dårlig samvittighet i mammahjerte. Er jeg en dårlig mor?

Vår eldste har nå blitt 3 1/2 år og har siden i fjor sommer hatt perioder hvor hun har villet gå på do eller potte, men så har det stoppet opp og hun har vært helt anti.

Vi har vært igjennom ulike triks for å lokke henne til å bli interresert.

Hva er det man ikke prøver på for å få til bleieslutt?

Klistremerker, smålego i premie, hello kitty dopapir, dobok, magiske håndkler. Listen er lang, men dessverre har interessen og magien forsvunnet etter et par ganger.

Det viser seg at vår frøken er så bestemt at dette skal hun finne ut av selv. Lørdag for 3 uker siden bestemte hun seg for at hun var ferdig med bleie og har siden da ikke hatt mange tisseuhell, derimot å gjøre bimelibom er en helt annen sak.

Hun vil aller helst gjemme seg i en krok og gjøre sitt fornødne i trusa. Vi har forsøkt å få henne til å ha på bleie akkurat når hun må gjøre dette, men det er ikke aktuelt. Vil så gjerne at hun skal få det til, tenk så mye lettere det må bli når hun forstår hvor greit det er å få det til på do. Kjenner at jeg må jobbe med meg selv, gi henne rom og tid til å finne ut av dette helt på egen hånd. Blir hun presset for mye kan det jo fort være at det vil ta lengre tid før hun finner ut av at bimelibom på potte eller do er akseptabelt.

Bleieslutt får i hvertfall vi voksne til å måtte jobbe mye med oss selv. Vi må være kreative  og positive når jentungen roper: " Jeg må tisse" og det er langt til nærmeste toalett eller det er midt på motorveien og langt til neste avkjørsel. Pulsen har vært høy hos mor og far iblandt for om jentungen skulle huske å gå på do. Ville hun tisse i sofaen?På finstolene? I bilsetet? Hun har bevist gang på gang at kontroll har hun og at fra hun roper har vi rundt ett minutt på oss før hun ikke klarer å holde igjen.

Læringsprosessen er lang for hele familien.

Det har nå blitt mye mer akseptabelt for jentungen å skulle gi trærne litt ekstra "næring". Frustrerende for mor er at det ikke er samme hvilket tre det er, det skal jo være DET treet!

Litt problematisk var det da hun fikk se farfar stå å tisse inntil et tre. Hvorfor skulle hun da sitte? Selv om hun ikke helt har godtatt mors forklaring om jente og guttetiss er det godtatt å sitte og tisse i skogen.

En haug med prinsessetruser er nå kjøpt inn og vi har bestemt oss for at hun skal få gjøre dette i sitt eget tempo og finne ut av bimbelibomproblematikken nærmest på egen hånd.

Jeg har googlet mye for råd og tips på veien, og flere forskningsrapporter viser til at det er vi voksne, barnehagen, helsestasjonen og omgivelsene rundt barnet som setter forventningene til det med bleieslutt og at for noen barn så kan det føre til stress, usikkerhet og prestasjonsangst. Barnets omgivelser og trivsel påvirker om det er klar for å slutte på do.

Artikkelen til familieterapaut Jesper Juul i Dagbladet for noen år siden har noen gode tips til hvordan man bør gå frem for å få barnet på gli uten å presse for mye på.

Som noen uskyldige forsøk skal i tillegg til tipsene fra Jesper Juul to nye bøker handles inn.  "Jo vil ikke bæsje på do" er en bok vi har hatt her hjemme før og som nå skal handles inn etter savn fra jentungen. Den omhandler en gutt som ikke vil bæsje på do, men han vet ikke helt hvorfor. På leting etter løsningen spør han familien sin om hva de gjør når de må på do. Tilslutt finner han ut at det rett og slett er det å dingle med føttene på do som han ikke liker.

Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans  gjør humor ut av hele prosessen og er også en bok vi tenker å få prøvd ut her hjemme.

Det gjelder å ha kreativiteten på topp til enhver tid ellers så kan det lett gå i stå for treåringen, da kan fort alle forslag og ideer virke utenkelig for henne. Det slår meg at vi da har pushet for mye på og ikke gitt henne nok rom til å finne ut av dette selv.

Gode erfaringer, tips og råd for bleieslutt perioden mottas med takk!

Snarveier kan fort bli bushing..

En kort tur for å mate en katt hos noen venner ble plutselig en skikkelig treningsøkt. Jeg hadde hørt om en sti som ville gjøre hjemturen kortere, det jeg ikke hadde sjekket ut var om den ville være like tilgjengelig med vogn....

Etter å ha gått en stund vurderte jeg å snu...det må vel bli bedre lenger fremme tenkte jeg mens jeg dro vognen etter meg. Men det ble det ikke, snarere tvert om. Litt sta tok jeg jentungen i bæresele på ryggen og dro vognen etter meg.....

Jeg har tidligere anbefalt steder å gå med vogn og dette er overhodet ingen vei å anbefale med barnevogn. Derimot med barn på rygg eller gående tror jeg det faktisk kunne vært en svært koslig tur.

I ett lite øyeblikk hadde vi ett lite rådyr knappe 15 meter fra oss.

Det bekrefter nok en gang at norsk natur er fantastisk!

Men så var det denne vognen da, det gjorde det ikke noe lettere at jeg akkurat hadde handlet på butikken før jeg tok denne såkalte "snarveien" hjem.
Husker jeg tenkte for meg selv mens jeg dro vognen gjennom skog og blomstereng min samboers tidligere kommentar at vognen jeg hadde kjøpt brukt, passet dårlig til å gå på tur i skogen..

Han har jo så rett.

For den var ikke lett å dra med seg. Små snurrehjul foran gjennom gjørme og steinur er ingen favoritt.

Heldigvis var jentungen i super humør og det virket som om jo mer jeg strevde meg gjennom terrenget jo mer koste hun seg. I perioder var det latter bak på ryggen, det hjalp i hvertfall med å holde humøret oppe.

Jeg forsøkte flere ganger å bruke mobilen for å se om det kunne være veier eller stier på en viss størrelse i nærheten, men det var kun meg i form av en blå prikk og masse beige farge.

Etterhvert så jeg hus og skjønte at nå var snart den strabasiøse snarveien over, litt irriterende var det å se blåmerkingen på en stokk nesten ved bilveien. Blåmerkingen jeg hadde valgt å gå vekk fra tidligere da terrenget så lettere ut den andre veien....

Jeg må nok innse at årene med min fantastiske samboer har gjort meg noe miljøskadet. Før ville jeg aldri gått vekk fra blåmerkingen uten kart, men nå gjør jeg som min kjære samboer og som hans familie titt og ofte gjør.

Jeg "busher".

"Ingen tur uten litt bushing" har mottoet vært på tur med min samboer, jeg forstår at dette nå har blitt en automatikk i min egen turgåing.

Anbefales på det sterkeste dersom man ønsker å oppleve noe annet enn det som finnes rundt oppmerkede stier. Derimot hvis du er lite glad i mygg og ukurant terreng er nok bushing langt fra tingen.

Jeg fant veien hjem svett, møkkete og ihjelstukket, kanskje ikke helt hva jeg hadde sett for meg da jeg gikk hjemmefra.

Nå skal myggestikkene behandles og vognen vaskes.

Go bush!

Leie feriehus?

Hittil i sommer har vi allerede rukket å vært en uke i Kroatia og en i Danmark. I begge land har vi sammen med andre leid feriehus.

Bilder fra Kroatia

Jeg har aldri sett på det som en mulighet før, men når man først fikk øyenene opp og skulle lete, er det en åpenbaring på hvor mange som leier ut feriehus eller hytter.

Utvalget er enormt!

Fordelen for oss ved å leie ett slikt hus med barn er at det gjør det svært mye enklere i forhold til mat. Hos oss er far og eldstedatter noe reserverte i forhold til noe mat, så ved å lage mat selv er vi sikre på at det blir laget noe alle liker. Det betyr ikke at vi ikke kan gå ut å spise ute en dag eller to, for det gjør vi svært gjerne, men det betyr mer ro i forhold til måltidene.

Hvor skal vi spise? Hva mat serverer de? Er det noe alle liker? Er det plass til alle? Må man reservere bord?

Dette er spørsmål som fort kan få stemningen i familieidyllen til å bli noe mørkere. Da er det godt med ett feriehus hvor man kan spise hjemme og ungene ikke trenger å bli dratt ut av den gode leken de holder på med før maten er på bordet.

Bilder fra Danmark

Boltreplass er også en fordel med denne type overnatting, det blir mer plass for hele familien både inne og ute. Jeg er svært glad i å bo på hotell og nyte "luksusen", men ser fordelen med plass rundt oss.

Det er ett bredt spekter på standarden på hyttene og husene som kan leies, litt som det å bestille ett hotell.
Huset i Danmark hadde nok en noe lavere standard enn det vi hadde i Kroatia, derav også prisen, men helt ok for de behovene vi hadde. I starten av uken hadde vi en liten invasjon av maur på det ene soverommet. Vi kontaktet Novasol som vi hadde leid huset gjennom og i løpet av noen timer var en servicemann på plass og tok seg av maurene. Perfekt!

Godt å vite at responsen er rask dersom noe ikke skulle stemme ved huset man har leid. Det gir også en viss trygghet i valg av selskap.

Ved å rengjøre huset selv ved avreise kan man spare litt penger, men for oss er det virkelig verdt å bruke penger på å slippe denne delen ved avreise.
Se for deg utålmodige barn, en mann som begynner å bli stressa og reisesyk og en mor som skal prøve å holde alle fornøyde mens man skal få med seg alt av eiendeler inn i bilen, valget var enkelt:)

Selvom sommeren 2015 ennå ikke er over har neste års sommer allerede fått noen ideer, hvem vet kanskje det blir ett sommerhus;)

Endelig har ferien startet.

Det å reise på ferie med to barn er noe ukjent territorium for oss, i fjor hadde vi en i magen og det var lettere å fordele ansvaret på en. Nå er det to aktive krabater som krever sitt til enhver tid. 

Pakking og avreise blir gjerne hakket mer hektisk når man forsøker å få med seg alt det nødvendige. 

I år reiser vi en uke til Kroatia med påfølgende uke i Danmark, dette byr på litt utfordringer på pakkefronten. Kroatia er varmt, mens Danmark er varierende. Pakkingen skulle være moderat, men ble nok langt i fra det.😊

Min samboer og jeg liker å eliminere flest mulige stress situasjoner i forbindelse med avreise og valgte som tidligere å bo på Gardermoen. Normalt kan man få ett rom til under 1000-lappen, men i år var vi litt senere ute og måtte ut med det dobbelte. For oss er det verdt det når man om morgenen kan spise frokostbuffet og bare spasere bort til terminalbygget.

Det er alltid spennende og lande på ett nytt sted, våre krav til effektivitet og rask service i Norge er bare å legge på hyllen. Her må man ta frem tålmodigheten og forvente lang tid.

De har ingen vogntraller før man kommer ut i ankomsthallen, godt vi reiste sammen med familie som kunne hjelpe oss med barn, barnevogner og x antall kofferter.

Å få leiebil var ett eventyr for seg selv, men med mye tålmodighet og venting fikk vi endelig bilene og barnesetene vi hadde bestilt. Og ikke minst fikk all bagasjen tilslutt plass.

Turen til det bestilte huset med svømmebasseng er kort og navigeringen går greit.

Vi velter ut av bilene, barn, voksne og bagasje, endelig kan skuldrene senkes. 

Første del av ferien er i gang.

God sommer!

Smokkeslutt og Abra havn - sjørøverenes by

Endelig har sommeren også kommet til oss på Åsen. Vi har dratt nedover til Dyreparken og Kristiansand for en langhelg og med ett stort mål for øye. Vår eldste frøken skal levere smokkene sine. Ikke til Sabeltann for han stoler hun ikke helt på, men Langemann skal få passe smokkene hennes.

Vi har valgt å bo i Abra havn, en egen sjørøverby rett ved siden av Dyreparken. Hele byen er bygd opp i gammel sjørøverstil og tar utgangspunkt i Sabeltanns verden og historiene hans. Her får man leid leiligheter i forskjellige størrelser.

Ved inngangen henger det ett skilt:

Vi lo godt av dette når vi var her i fjor, vi ble frelst. Hele konseptet, byen, stemningen og aktivitetene rundt har truffet oss og barna svært godt. Og det er derfor vi kommer igjen.

Om morgenen kommer "Den sorte dame" inn med sjørøvere og Langemann i spissen. De synger noen sanger og underholder før de heiser flagget i midten av byen. Det er mulig å bli med sjørøverene på frokost inne i Dyreparken. Her blir det underholdning, skattejakt og god mat. Rottesuppe fra selveste Skalken, ble også servert.

Måtte le godt den ene morningen når det var på tide å stå opp for å rekke å få med seg sjørøverene. Jeg spør treåringen om hun orker å stå opp for å hilse på Langemann og får til svar; "mamma, lille Langemann må sove litt lenger" Hun snur seg vekk og drar dyna over seg...

Også på kvelden kommer sjørøverene og aktiviserer barna med leker, sang og underholdning. Rundt i byen er det oppgaver barna kan finne og løse for å få ett sjørøverbånd.

Det er ikke bare ett overnattingsted, men en totalpakke. Jeg har hørt mange si at det er fryktelig dyrt, ja det koster litt, men i leilighetene er det mulig å tilberede egen mat. På denne måten kan man spare en del utgifter på å ikke spise ute. Kjøleskap, komfyr og Micro samt dekketøy gjør dette mulig. Vi spiser de fleste frokoster i leiligheten og tar med oss lunsj til dyreparken. I tillegg spiste vi en "hjemmelaget" middag.

Det var smokkeslutt som drev oss i år, det er ikke bare treåringen dette er tungt for, men mor og far kjenner også på at dette er en avslutning på ett kapittel. 

Vår eldste har blitt stor, fryktelig stor.

Også så fort!

Inne i Dyreparken har Kaptein Sabeltann ett eget Smokkarium hvor barn kan komme å legge igjen smokkene sine, det er også mulig å sende de hit. Vi ville markere smokkeslutt med en tur for hele familien og det er treåringen som har fått bestemme hva som skal oppleves.

Nå går det mot første natt uten smokk. 

Spennende!

Hiv ohoi!

Klare for Miniøya!

Da er vi klare!

Småsnackset er klart.

Støvler, regntøy og ekstra skift er pakket.

Da er det bare å satse på at værgudene er med oss og at disse som har studert været i årevis har gjort en skikkelig bommert. Bøttevis med regnvær blir byttet ut med strålende sol!

Vi har troa!

Festival blir det uansett og ungene gleder seg! Vi har øvd på flashmob dansen og hørt litt på de ulike artistene som kommer. Eldstejenta er særdeles fasinert av sangen Isbilen til Don Martin. Usikker på at det er selve låta eller om det er fordi det er en isbil på musikkvideoen.

Uansett vær, regn, sol eller overskyet så blir det gøy på festival. Vi har opplevd striregn på miniøya før og det har ikke satt noen stopper for å kose seg!

Tøyenparken, vi sees!

Geocaching, en moderne skattejakt

Før vi fikk barn har min samboer og jeg vært hektet på Geocaching, en slags moderne skattejakt. Det kan sammenlignes mye med orientering, men i en svært moderne variant. Ved bruk av GPS eller app på telefonen forsøker man å finne frem til ett punkt markert på kartet. Her leter man etter store eller små bokser av ulike slag som er lagt ut av andre som driver med geocaching.

Via gps eller appen på telefon får man hint om hvor gjenstanden befinner seg. Ofte er det også historisk informasjon om stedet eller området cachen ligger i.

Nå som vår eldste har blitt eldre syns også hun det har blitt mer og mer spennende, spesielt de stedene hvor det er store bokser. I disse boksene ligger det ting som tidligere cachere har lagt igjen. For å ta med seg en ting fra boksen må man legge igjen en ny gjenstand. Vår frøken er ikke alltid helt enig i det å skulle legge fra seg noe for å få en ny ting, men det må læres det og!

Noen av punktene som er markert på kartet er oppgaver som må løses på forhånd for å komme frem til de virkelige koordinatene til cachen. Så avanserte har ikke vi blitt ennå, men ser for oss at det kommer etterhvert.

Cacher eller kæsj som det uttalles finnes overalt i hele verden, det er det som gjør det så gøy! Når vi har vært ute og reist har vi ofte tittet innom appen om det finnes noen cacher i nærheten av der vi er. Det å drive med geocaching for en ut på tur, enten det er i by, i skogen eller med båt og det er det som har gjort at vi har blitt hektet.

For å ha full tilgang til alle cachene koster det en liten sum i året, men det er mulig å laste ned en prøveversjon så man får en smakebit av hva det hele innebærer.

Last ned appen her:

http://www.geocaching.com/mobile/

Camping eller hytte?

Min kjære mor har fått seg campingvogn med fast plass på en campingplass i Strømstad. Det er her vi har tilbringt deler av pinsen og det har fått meg til å bekrefte mine tidligere tanker, jeg er ett hyttemenneske!

Beklager mamma. Noen dager i campingvogn går helt fint, men tror ikke jeg hadde klart 2 uker. Det er allikevel fascinerende å tilbringe tid på en campingplass og observere de menneskene som har fast plass. Grilldresser og tvserien "Camping på Öland" gir ikke disse menneskene spesielt positivt omdømme.

Livet på campingplassen er særdeles sosialt. På godt og vondt. Alle hilser på alle. Alle vet alt om alle. Fordelen i mitt mors tilfelle som enslig er at når det dukker opp noe med vogna som hun ikke forstår seg på, gjerne innenfor den tekniske sorten, er det alltid noen å spørre. Ønsker hun å være sosial er det alltid noen å besøke eller som besøker henne. Skal hun være borte fra vogna over lengre tid er det alltid noen som følger med at alt står bra til.

Det som gjør at jeg ikke trives så godt med dette livet er hvor nært det er til naboen. Campingvogner er ikke veldig lydisolerte og det kan ofte føles som om familien på naboplassen står nærmest inni forteltet ditt.

Da jeg var svært liten så hadde vi campingvogn som vi reiste rundt med på tur, det er få ting jeg husker, men en ting jeg husker svært godt er bestefar sin høylytte snorking. Det er en av grunnene til at jeg liker hyttelivet bedre. Det er tykkere vegger mellom soverommene og det er mer mulighet for privatlivet.

Selvom jeg ikke er ett campingplass menneske så er eldstejenta svært glad for å besøke campingvogna til bestemor. Så fort hun våkner ønsker hun å komme seg ut. Og ikke bare rett utenfor, men ut i gata for å se om det er noen andre barn, dyr eller voksne hun kan studere. For det er det hun gjør. Hun prater sjelden med de, men hun studerer de opp og ned i mente før hun kanskje kommer med en kommentar om at hun besøker bestemor..

Jeg skal innrømme at campinglivet fører med seg mye positive goder når man har barn. Det er lekeplasser med sandkasser, sklier og husker, hoppemadrasser, arrangerte aktiviteter og ikke minst andre barn å leke med.

Det er viktig å prøve de alle.

Selv minigolf har vi fått prøvd ut. Familien har ulik grad av seriøsitet i forhold til regelverket og det skal vel ikke legges skjul på at det er min kjære samboer med ekstreme vinnerinstinkter som tiltider må ta seg i nakkeskinnet når eldstejenta fører ballen hele veien til hullet eller når bestemor stopper ballen med foten for å unngå at ballen ikke triller til ett vanskeligere sted for videre spill.

Det er heller ikke sjokkerende at det er han med mest vinnerinstinkt som går av med seieren etter 12 hull.

Etter endt runde hvor det er flere som kårer seg selv som vinnere er det praktisk at campingplassen har sin egen kiosk så alle får seg en seiers is. Denne fristelsen er ikke like tilgjengelig på en hytte om ikke man fyller opp fryseboksen eller legger ut på en lengre tur.

På kveldstid begynner det å bli liv på campingplassen sin egen Kro hvor kveldens hovedartist er Nick Borgen. Svært ukjent for oss, men tydeligvis veldig populær her på plassen. Våre barn følger tilnærmet normale leggetider selv når vi er ute på tur, men  det overrasker meg ofte hvor mange barn i barnehagealder som fortsatt er oppe etter kl 2200.

Utover natten bekreftes det nok engang hvorfor jeg liker hyttelivet og privatlivets fred bedre, når natteravnene som er ferdig på Kroa og storfornøyde over Sveriges innsats i Melodi grand prix tusler hjemover og underveis prøver å gjenskape Sverige sitt vinnerbidrag.

Svært koslig er det å våkne dagen derpå til fuglesang og strålende sol. Det er like før hjemreise fra campingplassen for denne gang. Vi kommer til å reise tilbake om ikke alt for lenge selvom vi liker hyttelivet best. Ungene stortrives og får kost seg masse med Bestemoren sin, det veier mer enn våre meninger om camping eller hytte er best.

Hva er din favoritt?

Det nærmer seg tid for familiefestival; MINIØYA 2015

30-31 mai avholdes familiefestivalen MINIØYA, familien vår er kjempe klar! Har tidligere skrevet ett innlegg om denne fantastiske festivalen her. Jeg har fått mange spørsmål om dette er noe som passer deres barn, er de for små? for store? Bør vi dra?

Svaret er klart JA! Nesten uansett alder så er det mange aktiviteter som passer de ulike aldersgruppene.

Festivalen har i hovedsak tilbud til barn i alderen 2-10 år, men får å gjøre jungelen av aktiviteter enklere så har jeg under laget en  oversikt sortert litt over hvilke tilbud som passer i de ulike aldersgruppene samt en tips liste tilslutt for de som ikke har vært på festival før basert på egne erfaringer fra tidligere besøk på Miniøya.

Spedbarn/barn under 1 år:

- Eget telt med mulighet for en pust i bakken og en god bok.

- To hviletelt/ammetelt

- Stellestasjon

- Fotografering hos SOS-barnebyer

- Kjempesåpebobler

- I Kioskene selges det økologisk Hipp Smoothies

Barn 1-3 år:

- Svenske øyeblikk med VisitSweden, tenker da spesielt på lesekrok med Albert Åberg,

- Kreativt verksted med Blafre.

- Pippi Langstrømpe

- Hakkebakefest

- Plant ett frø for fred.

- Fortellertelt med mulighet for en pust i bakken og en god bok.

- Tegne med Løven Lucas

- Vannflaske hos vann- og avløpsetaten ved deltagelse på en aktivitet

- Stellestasjon, tegning hos Svanen

- Fotografering og tegning hos SOS-barnebyer

- Meitemarkfarm (lørdag)

- Ansiktsmaling

- Diskotelt og tryllekunstner

- Kjempesåpebobler og svampekasting

Barn 3-5 år:

- Svenske øyeblikk med VisitSweden, tenker da spesielt på cowboyen Lucky Luke, Westernshow og akrobatene.

- Kreativt verksted med Blafre.

- Rebusløp med DNB

- Pippi Langstrømpe

- Hakkebakkefest

- Sykkelløype

- Plant ett frø for fred

- Eget telt med mulighet for en pust i bakken og en god bok.

- Lage vennskapsbånd

- Quiz og tegning med Løven Lucas

- Vannvett med avløpsetaten

- Miljølab

- Quiz og tegning hos Svanen

- Fotografering og tegning hos SOS-barnebyer

- Bading og svømmeopplæring

- Gummisttøvelleker

- Snikløype og dorullskyting(lørdag)

- Klatring med speidere (søndag)

- Meitemarkfarm (lørdag)

- Ansiktsmaling

- Autograftelt med artister etter at de har holdt sine konserter.

- Diskotelt og tryllekunstner

-Kjempesåpebobler og svampekasting

Barn 5 år + :

- Svenske øyeblikk med Visitsweden, tenker da spesielt på binding av sommerkranser, polkagriskokeriet, WesternShow

- Lær om honningbiene med BYBI

- Tropisk streetart - verksted med  Peacetu

- Rebusløp med DNB

- Plant ett frø for fred

- Eget telt med mulighet for en pust i bakken og en god bok.

- Lage vennskapsbånd

- Quiz og tegning med Løven Lucas

- Vannvett med avløpsetaten

- Miljølab

- Quiz og tegning hos Svanen

- Fotografering og tegning hos SOS- Barnebyer

- Bading og svømmeopplæring

- Gummistøvelleker

- Snikløype og dorullskyting (lørdag)

- Klatring med speiderne (søndag)

- Autograftelt med artister - se oppslag under festivalen

- Diskotelt og tryllekunstner

- Besøke IKEA sitt flykninghus og lær om flyktninger og hvordan hverdagen er i flykningleir

TIPS:

- Ta med noe å sitte på, teppe eller piknikpledd er supert, stoler kan ikke medbringes. Konsertene avholdes slik at man kan sitte i avsatser oppover bakken mot svømmehallen.

- Snacks til de små. De er flere boder som selger mat, drikke, is, vafler og kaffe, men mange av de mindre barn har ofte ikke tid til å vente og da er det kjekt med noe kjapt mens far eller mor står i kø.

- Konsertene passer alle uansett alder, musikksmaken kan jo variere, men de mindre barn godtar svært mye. Lydnivået er delvis tilpasset publikummet, men ønsker man å gå nærmere sine favorittartister kan det være lurt med øreklokker.

- Kollektivt er det beste når man skal til Miniøya og Tøyenparken. Ta Tbanen eller buss til Tøyen. Egne sykkelparkeringer kommer opp ved inngangen til festivalområdet. Det er også mulig å parkere utenfor tøyenparken, men lurt å være tidlig ute da det blir fort fylt opp.

- Ta med badetøy om du ønsker å bade på Tøyenbadet og ta del i aktivitetene i bassengene.

- Det er ikke tillatt å ta med paraply inne på området så husk regntøy eller poncho.
- Kjøp billetter på forhånd så slipper du kø om du kommer samtidig med mange andre:)

- Trenger du overnatting anbefaler jeg Kampen Apartment Hotell som ligger like ved. Kort vei, greie rom og ikke alt for dyrt. Ellers har Miniøya pakkeavtaler med Scandic Vulkan:

http://www.showpakker.no/events/oslo/konserter/minioeya-2015.aspx

Sist men ikke minst, last ned Miniøya appen så får du lettere oversikt også under festivalen!

Sees vi?

Gratulerer med dagen kjære Norge

Hvorfor feirer vi egentlig 17.mai? Hvordan forklarer man dette til en treåring? Norges bursdag har hun blitt fortalt i barnehagen.

Hvem er Norge? Når kommer han?

Skjønner godt at eldstejenta syns det er vanskelig å forstå at Norge ikke er en person, men ett land. For hva er egentlig ett land?

En ting har hun fortstått. På 17.mai kan man spise is, masse is! Se på barn gå i tog og kjøpe ballong, men det er bare på 17.mai.

I år har vi gjentatt suksessen fra i fjor med å feire nasjonaldagen sammen med barnas oldemor i hennes hjemby Skien. Vi har gjort det til en helgetur og tatt inn på Thon Hotel Høyers som ligger rett ved Rådhusplassen i Skien.

Dagen starter med smell fra kanoner, og ikke hvem som helst sine. Kaptein Sabeltann er her! roper eldstejenta, hun har ingen tiltro til min forklaring om at det er salutt for Norges bursdag.

To voksne og to barn i bunad til kl 0800 kan lett by på utfordringer, men storesøster har gledet seg stort til denne dagen og er inneforstått med at for å få tilgang til godene 17.mai innehar, må man pynte seg. Til normalen er vår eldste på tre en liten villkatt, men i dag får jeg til og med lurt på en hårstrikk, men der går grensen. Hårspenne kommer ikke på tale! Selv ikke på 17.mai. Jeg gir meg, hårstrikk er bedre enn ingenting. Resten av påkledningen går svært fint, minstejenta er noe irritert på kjolen som hindrer henne i krabbingen men godtar det etter litt knurring.

Barnas oldemor har fast plass under barnetoget, selv med sine 92 år og vårt nærvær endres ikke dette. Det jeg selv liker med å feire denne dagen i Skien er lengden på barnetoget. Det er svært langt, men så har det også ett godt antall korps. Kombinasjonen er svært god. Barnetog har vi hatt i Norge siden slutten av 1800- tallet, men det somoverrasker meg her i Skien er hvor mange ungdoms- og videregåendeskole elever som går i tog i forhold til hvordan det var da jeg var ung, hvor det var småflaut å skulle delta. Flott at dette har endret seg!

Etter barnetoget er det viktig å få dekket noen av behovene som melder seg på en dag som denne, is og ballong! Sentrum av Skien består av en mengde tomme butikklokaler og er nærmest dødt, men ikke på 17.mai! Da yrer det av folkeliv og ballongselgere fins det på nesten vært eneste gatehjørne. Jeg er derimot litt kritisk til å kjøpe ballonger av hvem som helst. Kvaliteten er nok lik, men det er hva pengene går til jeg er kritisk til. Dessverre finner jeg ingen av selgerene fra ungdomsskoleklassen som samler inn penger til skoletur, så det blir en tilfeldig en på hjørnet.

Middag, god drikke, nok en is og popcorn blir fortært. Både små og store begynner å bli fornøyd, men før vi kan sette nesa hjemover må vi få med oss borgertoget. Her er nok en ting som overrasker meg i Skien, antall deltagere i dette toget, overveldende!

Hva kommer borgertoget av? Jeg har nok engang googlet litt:

Borgertog, tog av voksne om ettermiddagen 17. mai; også om demonstrasjonstog av borgere for å vise folkets ønsker eller krav, feire minnet om noe eller hylle en person for hans verk. Mange steder er uttrykket nå avløst av folketog. Borgertog. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 17. mai 2015 fra https://snl.no/borgertog.

Dagens borgertog består i store deler av medlemmer fra ulike idrettsforeninger rundt i distriktet,  det nærmeste vi kommer demonstrasjonstog er gruppen fra Besteforeldrenes klimaaksjon, bortsett fra disse er resten mer ett folketog etter definisjonen over.

Da er tiden kommet for å forlate barnas oldemor og avslutte en flott weekend. Før vi rekker å kjøre ut av Skien kommune har begge våre to søte små. sovnet. Mettet på god mat og masse inntrykk.

Etter en times kjøring bråkvåkner eldstejenta og gråtkvalt utbryter hun: en seigmann til... Forfjamset over den komiske kommentaren finner far frem en seigmann til og sender bakover i bilen. Eldstejenta mumser den i seg, titter ut av vinduet og vips, der sovnet hun...

Det er bare på 17 mai...

Ha en fortsatt fin kveld!