Det å ha ett friskt barn hjemme når det vanligvis skulle vært i barnehagen kan av og til by på utfordringer.
Eldstejenta har to netter på rad hatt øreverk og vi valgte å holde henne hjemme så hun skulle få slappet av etter to dårlige netter.
Dette skulle bli koselig tenkte jeg.
Jeg hadde tenkt ut noen rolige aktiviteter vi kunne holde på med som vi kanskje ikke gjør til det daglige.
Det startet fint med klipping og montering av vår egen lille Olof figur som jeg hadde funnet på nett.
Vi var svært fornøyde begge to da vi fikk hengt Olof i vinduet. Så var det tid for maling, dette er noe eldste jenta virkelig liker.
Vi koste oss masse med både fingermaling og vannmaling. Etterhvert våknet minstejenta opp, også hun skulle få delta.
Det var stas!! For en på snart 7 mnd er det ikke så lett å ikke holde fingrene unna munnen så etter litt maling tok vi turen ut på badet for å skylle av malingen. Det skulle jeg ikke gjort....
Da jeg kommer tilbake sitter eldstejenta og ser lurt på meg.
Hva har hun gjort nå tenker jeg.
- Mamma, jeg sølte litt!
Kjente med ett at pulsen begynte å slå raskere.
- Mamma, jeg malte stolen også!
Å nei.
Det var mange tanker som raste gjennom hodet mitt. Jeg er normalt en ganske rolig person og kjente at med to små i hus og maling på stolen var det viktig å bevare roen.
Stolen ble vasket og nesten alt ble borte.
Så kom utfordringen, vaske eldstejenta som fortsatt er full av maling uten at flere ting blir malt.
Det lyser i øynene hennes av ramp, før hun løper med ett hyl
Etter en jakt gjennom stua får jeg tilslutt fanget henne og fjernet malingen.
Tid for lunsj.
I stedenfor brød eller knekkebrød som er normalen i huset, tenkte jeg at bananlapper må jo være innertier også får minstefrøkna.
Det så lovende ut da eldstejenta smilte når jeg kom ut med fatet.
Det varte ikke lenge.
Minstefrøkna spyttet ut biten, dette skulle hun ikke ha.
- Det er surt! sier eldstefrøkna.
Jeg er ingen storstilt kokk på kjøkkenet og det er samboeren som tar seg av matlagingen, men etter at jeg ble tobarnsmor har jeg begynt å prøve ut nye ting derav disse bananlappene. Selvtilliten fikk seg en knekk når ikke en gang minstejenta som spiser "alt" ville ha disse.
Utover ettermiddagen koste vi oss med perling og leking gulvet, mens minstjenta sov sin siste daglur. Til middag bestemte jeg meg for at spaghetti måtte være tingen. Det er normalt en favoritt rett,
Her kan jeg ikke gjøre noe galt tenkte jeg.
Under middagslagingen leker barna på gulvet. Nå som hun minste har begynt å åle seg fremover har storesøster blitt mer territoritær.
Og det hele ender med at begge to begynner å gråte, om storesøster gjør seg til er usikkert. Selvom jeg splitter de opp opptil flere ganger ender de tilbake på samme sted og med samme sutring.
Middagen er ikke helt ferdig og jeg kjenner at tålmodigheten begynner å slå sprekker.
Etter litt forhandlinger kjenner jeg at eneste mulighet er å ty til barnetv. Normalt får ikke storesøster lov å se barnetv før etter middag, men kjente at i dag måtte det til for å komme i mål med matlagingen.
Spisetid!
Endelig er maten ferdig, men å få eldstejenta vekk fra barnetv byr på utfordringer. Det er en grunn for at barnetv ikke er lov før middag...
Vi kommer oss raskt igjennom middagen og resten av kvelden går rolig for seg, det samme med leggingen.
I det jeg har lagt meg ned på sofaen og klar for å slappe helt av hører jeg:
- Mamma?mamma?
Ja svarer jeg.
- Mamma vi er bestevenner!
Det er vi svarer jeg.
At stolen ble malt, at hun dyttet på søsteren sin, eller ikke spiste maten sin det er ikke lenger så frustrerende når man får en så herlig kommentar fra en søt frøken etter leggetid.
