Klare for Miniøya!

Da er vi klare!

Småsnackset er klart.

Støvler, regntøy og ekstra skift er pakket.

Da er det bare å satse på at værgudene er med oss og at disse som har studert været i årevis har gjort en skikkelig bommert. Bøttevis med regnvær blir byttet ut med strålende sol!

Vi har troa!

Festival blir det uansett og ungene gleder seg! Vi har øvd på flashmob dansen og hørt litt på de ulike artistene som kommer. Eldstejenta er særdeles fasinert av sangen Isbilen til Don Martin. Usikker på at det er selve låta eller om det er fordi det er en isbil på musikkvideoen.

Uansett vær, regn, sol eller overskyet så blir det gøy på festival. Vi har opplevd striregn på miniøya før og det har ikke satt noen stopper for å kose seg!

Tøyenparken, vi sees!

Geocaching, en moderne skattejakt

Før vi fikk barn har min samboer og jeg vært hektet på Geocaching, en slags moderne skattejakt. Det kan sammenlignes mye med orientering, men i en svært moderne variant. Ved bruk av GPS eller app på telefonen forsøker man å finne frem til ett punkt markert på kartet. Her leter man etter store eller små bokser av ulike slag som er lagt ut av andre som driver med geocaching.

Via gps eller appen på telefon får man hint om hvor gjenstanden befinner seg. Ofte er det også historisk informasjon om stedet eller området cachen ligger i.

Nå som vår eldste har blitt eldre syns også hun det har blitt mer og mer spennende, spesielt de stedene hvor det er store bokser. I disse boksene ligger det ting som tidligere cachere har lagt igjen. For å ta med seg en ting fra boksen må man legge igjen en ny gjenstand. Vår frøken er ikke alltid helt enig i det å skulle legge fra seg noe for å få en ny ting, men det må læres det og!

Noen av punktene som er markert på kartet er oppgaver som må løses på forhånd for å komme frem til de virkelige koordinatene til cachen. Så avanserte har ikke vi blitt ennå, men ser for oss at det kommer etterhvert.

Cacher eller kæsj som det uttalles finnes overalt i hele verden, det er det som gjør det så gøy! Når vi har vært ute og reist har vi ofte tittet innom appen om det finnes noen cacher i nærheten av der vi er. Det å drive med geocaching for en ut på tur, enten det er i by, i skogen eller med båt og det er det som har gjort at vi har blitt hektet.

For å ha full tilgang til alle cachene koster det en liten sum i året, men det er mulig å laste ned en prøveversjon så man får en smakebit av hva det hele innebærer.

Last ned appen her:

http://www.geocaching.com/mobile/

Camping eller hytte?

Min kjære mor har fått seg campingvogn med fast plass på en campingplass i Strømstad. Det er her vi har tilbringt deler av pinsen og det har fått meg til å bekrefte mine tidligere tanker, jeg er ett hyttemenneske!

Beklager mamma. Noen dager i campingvogn går helt fint, men tror ikke jeg hadde klart 2 uker. Det er allikevel fascinerende å tilbringe tid på en campingplass og observere de menneskene som har fast plass. Grilldresser og tvserien "Camping på Öland" gir ikke disse menneskene spesielt positivt omdømme.

Livet på campingplassen er særdeles sosialt. På godt og vondt. Alle hilser på alle. Alle vet alt om alle. Fordelen i mitt mors tilfelle som enslig er at når det dukker opp noe med vogna som hun ikke forstår seg på, gjerne innenfor den tekniske sorten, er det alltid noen å spørre. Ønsker hun å være sosial er det alltid noen å besøke eller som besøker henne. Skal hun være borte fra vogna over lengre tid er det alltid noen som følger med at alt står bra til.

Det som gjør at jeg ikke trives så godt med dette livet er hvor nært det er til naboen. Campingvogner er ikke veldig lydisolerte og det kan ofte føles som om familien på naboplassen står nærmest inni forteltet ditt.

Da jeg var svært liten så hadde vi campingvogn som vi reiste rundt med på tur, det er få ting jeg husker, men en ting jeg husker svært godt er bestefar sin høylytte snorking. Det er en av grunnene til at jeg liker hyttelivet bedre. Det er tykkere vegger mellom soverommene og det er mer mulighet for privatlivet.

Selvom jeg ikke er ett campingplass menneske så er eldstejenta svært glad for å besøke campingvogna til bestemor. Så fort hun våkner ønsker hun å komme seg ut. Og ikke bare rett utenfor, men ut i gata for å se om det er noen andre barn, dyr eller voksne hun kan studere. For det er det hun gjør. Hun prater sjelden med de, men hun studerer de opp og ned i mente før hun kanskje kommer med en kommentar om at hun besøker bestemor..

Jeg skal innrømme at campinglivet fører med seg mye positive goder når man har barn. Det er lekeplasser med sandkasser, sklier og husker, hoppemadrasser, arrangerte aktiviteter og ikke minst andre barn å leke med.

Det er viktig å prøve de alle.

Selv minigolf har vi fått prøvd ut. Familien har ulik grad av seriøsitet i forhold til regelverket og det skal vel ikke legges skjul på at det er min kjære samboer med ekstreme vinnerinstinkter som tiltider må ta seg i nakkeskinnet når eldstejenta fører ballen hele veien til hullet eller når bestemor stopper ballen med foten for å unngå at ballen ikke triller til ett vanskeligere sted for videre spill.

Det er heller ikke sjokkerende at det er han med mest vinnerinstinkt som går av med seieren etter 12 hull.

Etter endt runde hvor det er flere som kårer seg selv som vinnere er det praktisk at campingplassen har sin egen kiosk så alle får seg en seiers is. Denne fristelsen er ikke like tilgjengelig på en hytte om ikke man fyller opp fryseboksen eller legger ut på en lengre tur.

På kveldstid begynner det å bli liv på campingplassen sin egen Kro hvor kveldens hovedartist er Nick Borgen. Svært ukjent for oss, men tydeligvis veldig populær her på plassen. Våre barn følger tilnærmet normale leggetider selv når vi er ute på tur, men  det overrasker meg ofte hvor mange barn i barnehagealder som fortsatt er oppe etter kl 2200.

Utover natten bekreftes det nok engang hvorfor jeg liker hyttelivet og privatlivets fred bedre, når natteravnene som er ferdig på Kroa og storfornøyde over Sveriges innsats i Melodi grand prix tusler hjemover og underveis prøver å gjenskape Sverige sitt vinnerbidrag.

Svært koslig er det å våkne dagen derpå til fuglesang og strålende sol. Det er like før hjemreise fra campingplassen for denne gang. Vi kommer til å reise tilbake om ikke alt for lenge selvom vi liker hyttelivet best. Ungene stortrives og får kost seg masse med Bestemoren sin, det veier mer enn våre meninger om camping eller hytte er best.

Hva er din favoritt?

Det nærmer seg tid for familiefestival; MINIØYA 2015

30-31 mai avholdes familiefestivalen MINIØYA, familien vår er kjempe klar! Har tidligere skrevet ett innlegg om denne fantastiske festivalen her. Jeg har fått mange spørsmål om dette er noe som passer deres barn, er de for små? for store? Bør vi dra?

Svaret er klart JA! Nesten uansett alder så er det mange aktiviteter som passer de ulike aldersgruppene.

Festivalen har i hovedsak tilbud til barn i alderen 2-10 år, men får å gjøre jungelen av aktiviteter enklere så har jeg under laget en  oversikt sortert litt over hvilke tilbud som passer i de ulike aldersgruppene samt en tips liste tilslutt for de som ikke har vært på festival før basert på egne erfaringer fra tidligere besøk på Miniøya.

Spedbarn/barn under 1 år:

- Eget telt med mulighet for en pust i bakken og en god bok.

- To hviletelt/ammetelt

- Stellestasjon

- Fotografering hos SOS-barnebyer

- Kjempesåpebobler

- I Kioskene selges det økologisk Hipp Smoothies

Barn 1-3 år:

- Svenske øyeblikk med VisitSweden, tenker da spesielt på lesekrok med Albert Åberg,

- Kreativt verksted med Blafre.

- Pippi Langstrømpe

- Hakkebakefest

- Plant ett frø for fred.

- Fortellertelt med mulighet for en pust i bakken og en god bok.

- Tegne med Løven Lucas

- Vannflaske hos vann- og avløpsetaten ved deltagelse på en aktivitet

- Stellestasjon, tegning hos Svanen

- Fotografering og tegning hos SOS-barnebyer

- Meitemarkfarm (lørdag)

- Ansiktsmaling

- Diskotelt og tryllekunstner

- Kjempesåpebobler og svampekasting

Barn 3-5 år:

- Svenske øyeblikk med VisitSweden, tenker da spesielt på cowboyen Lucky Luke, Westernshow og akrobatene.

- Kreativt verksted med Blafre.

- Rebusløp med DNB

- Pippi Langstrømpe

- Hakkebakkefest

- Sykkelløype

- Plant ett frø for fred

- Eget telt med mulighet for en pust i bakken og en god bok.

- Lage vennskapsbånd

- Quiz og tegning med Løven Lucas

- Vannvett med avløpsetaten

- Miljølab

- Quiz og tegning hos Svanen

- Fotografering og tegning hos SOS-barnebyer

- Bading og svømmeopplæring

- Gummisttøvelleker

- Snikløype og dorullskyting(lørdag)

- Klatring med speidere (søndag)

- Meitemarkfarm (lørdag)

- Ansiktsmaling

- Autograftelt med artister etter at de har holdt sine konserter.

- Diskotelt og tryllekunstner

-Kjempesåpebobler og svampekasting

Barn 5 år + :

- Svenske øyeblikk med Visitsweden, tenker da spesielt på binding av sommerkranser, polkagriskokeriet, WesternShow

- Lær om honningbiene med BYBI

- Tropisk streetart - verksted med  Peacetu

- Rebusløp med DNB

- Plant ett frø for fred

- Eget telt med mulighet for en pust i bakken og en god bok.

- Lage vennskapsbånd

- Quiz og tegning med Løven Lucas

- Vannvett med avløpsetaten

- Miljølab

- Quiz og tegning hos Svanen

- Fotografering og tegning hos SOS- Barnebyer

- Bading og svømmeopplæring

- Gummistøvelleker

- Snikløype og dorullskyting (lørdag)

- Klatring med speiderne (søndag)

- Autograftelt med artister - se oppslag under festivalen

- Diskotelt og tryllekunstner

- Besøke IKEA sitt flykninghus og lær om flyktninger og hvordan hverdagen er i flykningleir

TIPS:

- Ta med noe å sitte på, teppe eller piknikpledd er supert, stoler kan ikke medbringes. Konsertene avholdes slik at man kan sitte i avsatser oppover bakken mot svømmehallen.

- Snacks til de små. De er flere boder som selger mat, drikke, is, vafler og kaffe, men mange av de mindre barn har ofte ikke tid til å vente og da er det kjekt med noe kjapt mens far eller mor står i kø.

- Konsertene passer alle uansett alder, musikksmaken kan jo variere, men de mindre barn godtar svært mye. Lydnivået er delvis tilpasset publikummet, men ønsker man å gå nærmere sine favorittartister kan det være lurt med øreklokker.

- Kollektivt er det beste når man skal til Miniøya og Tøyenparken. Ta Tbanen eller buss til Tøyen. Egne sykkelparkeringer kommer opp ved inngangen til festivalområdet. Det er også mulig å parkere utenfor tøyenparken, men lurt å være tidlig ute da det blir fort fylt opp.

- Ta med badetøy om du ønsker å bade på Tøyenbadet og ta del i aktivitetene i bassengene.

- Det er ikke tillatt å ta med paraply inne på området så husk regntøy eller poncho.
- Kjøp billetter på forhånd så slipper du kø om du kommer samtidig med mange andre:)

- Trenger du overnatting anbefaler jeg Kampen Apartment Hotell som ligger like ved. Kort vei, greie rom og ikke alt for dyrt. Ellers har Miniøya pakkeavtaler med Scandic Vulkan:

http://www.showpakker.no/events/oslo/konserter/minioeya-2015.aspx

Sist men ikke minst, last ned Miniøya appen så får du lettere oversikt også under festivalen!

Sees vi?

Gratulerer med dagen kjære Norge

Hvorfor feirer vi egentlig 17.mai? Hvordan forklarer man dette til en treåring? Norges bursdag har hun blitt fortalt i barnehagen.

Hvem er Norge? Når kommer han?

Skjønner godt at eldstejenta syns det er vanskelig å forstå at Norge ikke er en person, men ett land. For hva er egentlig ett land?

En ting har hun fortstått. På 17.mai kan man spise is, masse is! Se på barn gå i tog og kjøpe ballong, men det er bare på 17.mai.

I år har vi gjentatt suksessen fra i fjor med å feire nasjonaldagen sammen med barnas oldemor i hennes hjemby Skien. Vi har gjort det til en helgetur og tatt inn på Thon Hotel Høyers som ligger rett ved Rådhusplassen i Skien.

Dagen starter med smell fra kanoner, og ikke hvem som helst sine. Kaptein Sabeltann er her! roper eldstejenta, hun har ingen tiltro til min forklaring om at det er salutt for Norges bursdag.

To voksne og to barn i bunad til kl 0800 kan lett by på utfordringer, men storesøster har gledet seg stort til denne dagen og er inneforstått med at for å få tilgang til godene 17.mai innehar, må man pynte seg. Til normalen er vår eldste på tre en liten villkatt, men i dag får jeg til og med lurt på en hårstrikk, men der går grensen. Hårspenne kommer ikke på tale! Selv ikke på 17.mai. Jeg gir meg, hårstrikk er bedre enn ingenting. Resten av påkledningen går svært fint, minstejenta er noe irritert på kjolen som hindrer henne i krabbingen men godtar det etter litt knurring.

Barnas oldemor har fast plass under barnetoget, selv med sine 92 år og vårt nærvær endres ikke dette. Det jeg selv liker med å feire denne dagen i Skien er lengden på barnetoget. Det er svært langt, men så har det også ett godt antall korps. Kombinasjonen er svært god. Barnetog har vi hatt i Norge siden slutten av 1800- tallet, men det somoverrasker meg her i Skien er hvor mange ungdoms- og videregåendeskole elever som går i tog i forhold til hvordan det var da jeg var ung, hvor det var småflaut å skulle delta. Flott at dette har endret seg!

Etter barnetoget er det viktig å få dekket noen av behovene som melder seg på en dag som denne, is og ballong! Sentrum av Skien består av en mengde tomme butikklokaler og er nærmest dødt, men ikke på 17.mai! Da yrer det av folkeliv og ballongselgere fins det på nesten vært eneste gatehjørne. Jeg er derimot litt kritisk til å kjøpe ballonger av hvem som helst. Kvaliteten er nok lik, men det er hva pengene går til jeg er kritisk til. Dessverre finner jeg ingen av selgerene fra ungdomsskoleklassen som samler inn penger til skoletur, så det blir en tilfeldig en på hjørnet.

Middag, god drikke, nok en is og popcorn blir fortært. Både små og store begynner å bli fornøyd, men før vi kan sette nesa hjemover må vi få med oss borgertoget. Her er nok en ting som overrasker meg i Skien, antall deltagere i dette toget, overveldende!

Hva kommer borgertoget av? Jeg har nok engang googlet litt:

Borgertog, tog av voksne om ettermiddagen 17. mai; også om demonstrasjonstog av borgere for å vise folkets ønsker eller krav, feire minnet om noe eller hylle en person for hans verk. Mange steder er uttrykket nå avløst av folketog. Borgertog. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 17. mai 2015 fra https://snl.no/borgertog.

Dagens borgertog består i store deler av medlemmer fra ulike idrettsforeninger rundt i distriktet,  det nærmeste vi kommer demonstrasjonstog er gruppen fra Besteforeldrenes klimaaksjon, bortsett fra disse er resten mer ett folketog etter definisjonen over.

Da er tiden kommet for å forlate barnas oldemor og avslutte en flott weekend. Før vi rekker å kjøre ut av Skien kommune har begge våre to søte små. sovnet. Mettet på god mat og masse inntrykk.

Etter en times kjøring bråkvåkner eldstejenta og gråtkvalt utbryter hun: en seigmann til... Forfjamset over den komiske kommentaren finner far frem en seigmann til og sender bakover i bilen. Eldstejenta mumser den i seg, titter ut av vinduet og vips, der sovnet hun...

Det er bare på 17 mai...

Ha en fortsatt fin kveld!

Permisjonen går mot slutten

Før jeg fikk mitt første barn fikk jeg ofte høre at tiden kom til å gå så fort når barnet kom og de første leveårene. 

Jaja tenkte jeg.

Nå er min yngste snart 10 måneder og jeg kjenner tiden har flydd så altfor fort....

Det var det de sa.

Denne uken har jeg begynt i jobb, mens min kjære samboer får kvalitetstid med sine yngste datter. Følelsene mine er todelt, det er veldig godt å komme i jobb og sosialisere seg med andre mennesker, men samtidig så er det tungt å skulle være borte hele dagen fra min lille venn.

Heldigvis er det kortvarig, for å få ferie og barnehagestart til å gå opp skal jeg jobbe i 4 uker for så å være hjemme frem til 1. september.

Den tiden skal nytes og jeg gleder meg stort til å nyte hele sommeren med jentene mine. 

I mellomtiden tar jeg vare på de ekstra fridagene Mai har å by på:)

La bilen stå, ta taxi eller bli hentet!

I Dagsrevyen her om dagen var det ett innslag om økende dødsulykker i trafikken hvor sjåfør var i ruspåvirket tilstand. Statens Vegvesen melder om økende promillekontroller.

Godt tenker jeg.

Spesielt nå i russetiden.

Husker godt selv hvor lite man tenkte i forhold til det å sitte på med en som BARE hadde drukket litt eller dagen der på som er litt for nærme dagen før. Tanken slo meg vel at ulykker lett kunne skje, men det var først da jeg opplevde min egen far kjøre ut av veien at jeg fikk meg en oppvekker. Pappa var en fantastisk pappa, men han var til tider litt for glad i en dram eller fler.

Uroen kom når han begynte å miste perspektiv på natt og dag. Han kunne sovne ved tippekampen og våkne opp noen timer senere ved 18-19 tiden og tro det var tidlig på morgenen og at han måtte ut å kjøre. Det var det som hendte den kvelden.

Han sovnet som vanlig etter ett par glass for mye og våknet opp på kvelden i ørska og sikker på at det var tidlig på morgenen. Lyst var det jo fortsatt ute.

På vei mot ett kryss skjener bilen ut av veien, over i motsatt kjørebane og bråstanser i en stubbe. Fra bagasjerommet kom et jernrør som han hadde liggende sammen med arbeidsverktøyet sitt, susende og traff han i bakhodet.

Legen på legevakta sa pappa hadde flaks, hadde det ikke vært for den høye promillen hadde det ikke vært sikkert han hadde taklet en kollisjon så bra.

Jeg husker jeg tenkte og håpte at han nå mister lappen, men pappa hadde flaks. Da ulykken skjedde kom det en tauebil kjørende forbi, like etter at pappa hadde kjørt ut. Han ringte kun til ambulansen, det gjorde at han ikke mistet lappen.

Ulykken fikk meg til å tenke. Hva om han hadde truffet noen? Hva om det hadde vært noen barn som hadde syklet på vei hjem fra noen kompiser akkurat da pappa kjørte ut?
Kjente det var godt at han bare skadet seg selv i ulykken.

Det skal så lite til før man kan miste kontroll over bilen. 1 av 4 dødsulykker på veien i Norge skyldes ruspåvirket tilstand, hittil i år er det en økning av antall førere som har promille.

Skremmende.

Det er så lett å tenke: "Jeg har bare tatt to øl" eller "Det er over 5 timer siden jeg sluttet å drikke".
Har gjort det selv. Har satt andre i fare. Det gikk fint, men gjør det aldri igjen.

Dette er nok ett innlegg utenfor hverdagslivet på åsen, men ett tema som allikevel er veldig viktig og som står meg nært. Jeg skal gjøre mitt for at mine barn ikke utsetter seg selv eller andre for fare når de blir eldre og fest og alkohol blir en realitet.
Jeg ønsker å være den mammaen som kjører jentene hjem fra fest i stedenfor  at de sitter i en fremmed bil med en ruset sjåfør.
Jeg ønsker å være den mammen jentene ønsker å ringe når de trenger skyss i slike situasjoner.

Men hvordan blir man denne mammaen?

Åpenhet, trygghet og aksept tror jeg er nøkkelord.

Jeg har heldigvis noen år igjen å forbrede meg til jentene blir så store. Rus og bilkjøring er ikke bare ett tema for våre ungdommer, men også for oss voksne.

Er det lettere å være slepphendte når man blir eldre?

Historien min om pappa og hans ulykke er nok forhåpentligvis ikke blandt de vanligste, men jeg ønsker å dele historien og kanskje påvirke.

Den har i hvertfall påvirket meg, og min framtid med mine barn.

Da har endelig jeg også fått bunad, etterlengtet!

Endelig er det min tur!

Jeg skal få meg bunad! Min kjære samboer ga meg en fantastisk gave da jeg fylte 30, penger avsatt til bunad.

Det var ikke lett å skulle velge type bunad. Det logiske valget ville vært og valgt Follo bunaden da det er der jeg er oppvokst, evt Oslobunaden, men jeg var tidlig ganske sikker på at jeg ikke ønsket noen av disse.

Jeg ønsket at valget av bunad skulle knyttes til pappa og minnes om ham. Det skal ikke legges under en stol at livet hans bestod av gode og dårlige perioder og han fortalte sjelden om egen barndom, men derimot noe han fortalte mye om var tiden og tilknytningen han hadde til Hallingdal. Da han kjørte veihjelpsbil for NAF. 

Det var da valget av bunad falt, det måtte bli en fra Hallingdal distriktet. Det snevret i hvertfall inn valgmulighetene, men det var fortsatt mange og velge mellom.

Valget falt på en Helgestakk, fra gammelt av var dette en stakk som ble brukt når man skulle til kirken i helgene. Stakkeskjortene kan være enten hvite, blomstrete, rutete eller i silke. Det var slik at jo finere stakk man hadde jo finere skjorte hadde en.

Noe av grunnen var knyttet til fleksibiliteten og endringene man forholdsvis lett kan gjøre ved å bytte skjorte. Da jeg ikke faller i kategorien slank eller veltrent, snarere heller i pærekategorien var det viktig at bunaden ikke ga inntrykk av at jeg var større enn jeg var.

Nå har tiden kommet og bunaden skal prøves og eventuelle justeringer skal gjøres. Vi har fått barnefri og skal ta toget opp og ned til Ål på samme dag. Hos Ødegård er det travelt og vi har heldigvis avtalt tid for prøving. Det er over 5 måneder siden vi bestilte så har nesten glemt valgene jeg tok.

Spent, kjenner det nesten kiler i magen.

Bunaden tas frem.

Tid for å prøve, får nesten følelse av at det er bryllupskjole som skal prøves.

Har aldri hatt noe spesialtilpasset før, bare det gir det hele litt ekstra spenning.

Vil den passe? Har jeg forandret meg noe?

Skjorten passer supert, det samme gjør selve bunaden. Føles godt å ha på, ingenting strammer. Skuldrene senkes.

Deilig!

Dette er bunaden min!

Svært fornøyd over valgene jeg har gjort. Kjenner jeg allerede gleder meg til 17. Mai!

Selgeren på Ødegård er en artig kar og forteller gledelig historier i forbindelse med bunaden. Litt gjemt i butikken har han stående en svart lykt. Ingen lykt. Det er nemlig en "musevarmer". Da hallingkvinnene tok på seg stakken og gikk til kirken tok de med seg denne lykten, med ett tent lys puttet de lykten under kjolen for å holde seg varm under gudstjenesten.

Bildet lånt fra Verdalsbilder.no

Da er det bare å vente på 17. mai, vi skal i år feire den i Skien sammen med barnas oldemor:)

Alenetid

Når man får barn havner ordene alenetid og egentid av de sjeldne, men av de mest savnede.

Jeg er så heldig at jeg i helgen fikk en kveld med venninne mine i Oslo og en overnatting på hotell.

  

Det første jeg gjorde når jeg ankom hotellrommet på Scandic Byporten var å ta en lang dusj, det å stå i dusjen uten at noen kommer inn er fantastisk, hjemme ville det vært helt naturlig at eldste jenta kommer inn og og vil ta en dusj hun også eller at samboeren BARE skal hente noe eller spørre om noe.

Tiden man har helt helt alene er minimal i hverdagen, men også svært viktig å ta vare på. Min samboer og jeg har pratet mye om dette. Så når barna har lagt seg, så er det kvelder i blandt hvor vi holder på med ulike ting i hvert vårt rom. Det betyr på ingen måte at vi ikke trives i hverandres selskap, men vi gir hverandre rom til å være alene, velge akkurat hva man ønsker å se på tv, eller bare nyte en god bok i ett stille rom, helt, helt alene.

Kveldens tema med jentene var middag ute og standup etterpå. Vi møttes på ASIA som ligger langs Aker Brygge. Lokalet er varmt og trivelig, men gode sofaer og masse puter. Kjøkkenet er delvis åpent ut mot bordene ved siden av er det en vegg med kniver kastet på.

Menyen består av ulike retter fra SørøstAsia. Små og store retter hvor de er mulig å kombinere forskjellige smaker og tilbehør. Vi var 5  jenter som valgte å dele forskjellige retter og tilbehør.

Blandt det vi smakte på var beef kushiyaki, crushed potatoes, asia raw salad og miso marinated organic salamon. Sistnevnte ble servert med kveite og ikke laks. Det la ingen demper på retten i det hele tatt. Rettene vi valgte ga oss mange gode og forskjellige smaker. Dessverre var salaten svært, svært sterk og ødela litt smaksopplevelsen for noen av oss.

Prisen på maten er helt ok. Man får fint en middag med drikke til for 3-400 kr og det er helt akseptabelt for hva man forventer av spisestedene langs Aker Brygge. Servicen var varierende, vi fikk litt ulik informasjon i starten da vi skulle bestille, men det ordnet seg og vi fikk det vi skulle ha.

Fordelen ved å spise på Aker Brygge er at det er svært kort vei bort til Latter. Ingen av oss jentene hadde vært på klubbkveld på Latter før så vi var svært spente ved ankomst. En ting var sikkert, ingen av oss ønsket å sitte på første rad, men noen av oss ønsket nærhet til scenen så mye som mulig;)

Kveldens program bestod av Jonas Rønning som konfransier og 5 svært ulike komikere; Zahid Ali, Jørgen EP, Mads Hadler, svensken Fredrik Andersson og tilslutt en engelskmann. Vi lo godt under store deler av kvelden. Jonas Rønning hadde med seg megafonen sin og kom med svært mange gode kommentarer, derimot svensken Fredrik Andersson syns jeg dro det hele litt langt i forhold til å kommentere intim soner og det ble til tider kleint. Ikke alle i publikum var helt enig med meg der.

Hele to timer varte showet, overraskende positivt med tanke på at prisen kun var 150 kr per person. Gratis garderobe er absolutt en pluss på Latter.

Kvelden bar videre for noen av oss, mens andre tok kvelden. Perfekt kveld for gode venner.

Det å våkne opp 0700 uten at ett av barna roper "MAMMA, jeg er våken!" er veldig deilig, det å vite at man kan nyte en morgen helt for seg selv er avslapning i seg selv.

På Scandic nytes frokosten på Egon like ovenfor hotellet, ensomheten er ikke alltid negativt og det er det på ingen måte denne morgenen.

Det vanskelige ved en slik tur er at man skal forsøke å holde kostholdet, ref mitt pågående ønske om vektreduksjon. Frokosten har både sunne og ikke like sunne alternativer og det er lett å spise mer enn hva som er fornuftig. Jeg går for kjente alternativer og får også med meg en kopp varmt vann og sitron. Sistnevnte er ett tips jeg har fått av en god venninne, svært, svært godt.

18 timer alenetid er over for denne gang, svært takknemlig for at jeg har en samboer som aksepterer og forstår, og i det hele tatt lar meg gjøre dette.

Du er fantastisk!

Taktikkeriet har startet..

Jeg har tidligere definert meg selv som supporterfrue og en skulle tro nå som sesongen var over og isen har smeltet at den hardbarkede supporteren tok en pause, men nei, det er nå det hele starter. Oppladningen til neste sesong. 

Hvem blir?hvem går?hvem kommer?

Tankespillet har startet. Min kjære samboer har tatt over managerrollen, Sune Bergman kan ta sommerferie. Hvem som ønskes til neste sesong vurderes og diskuteres.

Evaluering av spillerene i årets stall gås igjennom. Hvem bør bli?

Jeg må innrømme at jeg hopper ut av samtalen i blandt og at jeg selv har avsluttet sesongen. Like greit, så får manageren spillerstallen han vil ha:)

En ting har jeg fått med meg, Anders Bastiansen har kommet for å bli!

Bastiansen beskrives av mange som en helt som har vendt hjem, så det blir spennende å se om han klarer å leve opp til manageren sine forventninger. 

Under VM i Sverige fikk vi hilse på Bastiansen etter kampen mot Sverige, det er rart å se han uten hockeyutstyr, men godt å se at han er jordnær og en svært ordinær herremann.

Jeg håper og tror at han vil bringe positive impulser til Frisk Asker og kommende sesong, både resultatmessig og utenfor banen.

Kanskje det er han som må inviteres i eldstejentas bursdagsselskap neste gang?

I tillegg er det for tiden VM i Tsjekkia, 2 uker hvor alt taktikkeriet om neste sesong går parallelt med VM. Det er tøft for en supporter, lett å glemme å spise og ta ut klesvasken fra maskinen. Godt det bare varer i to uker;)

Lykke til videre i VM!