La bilen stå, ta taxi eller bli hentet!

I Dagsrevyen her om dagen var det ett innslag om økende dødsulykker i trafikken hvor sjåfør var i ruspåvirket tilstand. Statens Vegvesen melder om økende promillekontroller.

Godt tenker jeg.

Spesielt nå i russetiden.

Husker godt selv hvor lite man tenkte i forhold til det å sitte på med en som BARE hadde drukket litt eller dagen der på som er litt for nærme dagen før. Tanken slo meg vel at ulykker lett kunne skje, men det var først da jeg opplevde min egen far kjøre ut av veien at jeg fikk meg en oppvekker. Pappa var en fantastisk pappa, men han var til tider litt for glad i en dram eller fler.

Uroen kom når han begynte å miste perspektiv på natt og dag. Han kunne sovne ved tippekampen og våkne opp noen timer senere ved 18-19 tiden og tro det var tidlig på morgenen og at han måtte ut å kjøre. Det var det som hendte den kvelden.

Han sovnet som vanlig etter ett par glass for mye og våknet opp på kvelden i ørska og sikker på at det var tidlig på morgenen. Lyst var det jo fortsatt ute.

På vei mot ett kryss skjener bilen ut av veien, over i motsatt kjørebane og bråstanser i en stubbe. Fra bagasjerommet kom et jernrør som han hadde liggende sammen med arbeidsverktøyet sitt, susende og traff han i bakhodet.

Legen på legevakta sa pappa hadde flaks, hadde det ikke vært for den høye promillen hadde det ikke vært sikkert han hadde taklet en kollisjon så bra.

Jeg husker jeg tenkte og håpte at han nå mister lappen, men pappa hadde flaks. Da ulykken skjedde kom det en tauebil kjørende forbi, like etter at pappa hadde kjørt ut. Han ringte kun til ambulansen, det gjorde at han ikke mistet lappen.

Ulykken fikk meg til å tenke. Hva om han hadde truffet noen? Hva om det hadde vært noen barn som hadde syklet på vei hjem fra noen kompiser akkurat da pappa kjørte ut?
Kjente det var godt at han bare skadet seg selv i ulykken.

Det skal så lite til før man kan miste kontroll over bilen. 1 av 4 dødsulykker på veien i Norge skyldes ruspåvirket tilstand, hittil i år er det en økning av antall førere som har promille.

Skremmende.

Det er så lett å tenke: "Jeg har bare tatt to øl" eller "Det er over 5 timer siden jeg sluttet å drikke".
Har gjort det selv. Har satt andre i fare. Det gikk fint, men gjør det aldri igjen.

Dette er nok ett innlegg utenfor hverdagslivet på åsen, men ett tema som allikevel er veldig viktig og som står meg nært. Jeg skal gjøre mitt for at mine barn ikke utsetter seg selv eller andre for fare når de blir eldre og fest og alkohol blir en realitet.
Jeg ønsker å være den mammaen som kjører jentene hjem fra fest i stedenfor  at de sitter i en fremmed bil med en ruset sjåfør.
Jeg ønsker å være den mammen jentene ønsker å ringe når de trenger skyss i slike situasjoner.

Men hvordan blir man denne mammaen?

Åpenhet, trygghet og aksept tror jeg er nøkkelord.

Jeg har heldigvis noen år igjen å forbrede meg til jentene blir så store. Rus og bilkjøring er ikke bare ett tema for våre ungdommer, men også for oss voksne.

Er det lettere å være slepphendte når man blir eldre?

Historien min om pappa og hans ulykke er nok forhåpentligvis ikke blandt de vanligste, men jeg ønsker å dele historien og kanskje påvirke.

Den har i hvertfall påvirket meg, og min framtid med mine barn.