Hatten av for aleneforeldre.

Må si det står stor respekt av de som er alene med barn på fulltid. Etter en uke alene med mine to små rampejenter kjenner jeg at det skal bli deilig å få min kjære hjem igjen. Ikke forstår jeg hvordan aleneforsørgere klarer å jobbe fulltid og samtidig få det til å gå opp med levering og henting i barnehage. Denne uken har mine vært først i barnehagen og omtrent sist hjem og da har jeg selv såvidt klart å klokke inn 7,5 time på jobb hverdag. 

Det å skulle håndtere barna, beholde roen, lage middag, legge barna, få unnagjort husarbeid og helst gjøre unna litt jobb som jeg ikke har fått unna på dagtid før det ikke blir for langt på natt, tar på. 

Når minstejenta i tillegg knekker koden med å gå ut av senga og vi holder på opptil to timer hver natt med å prøve å få henne i seng igjen, blir jeg enda mer glad for at vi i hverdagen er to som kan dele dette.

Det å ikke ha noen å dele på nattens strabaser, drøfte løsninger for hvordan få jentungen til å bli i senga   og ikke gi opp ved å løfte henne opp i egen seng og la henne sove, der har jeg stor beundringer over. Jeg forstår veldig godt alle som ender med barna i egen seng, jeg gjorde det selv enkelte netter da behovet for søvn tok overtaket.

Mest frustrerende har det vært når vi har fått kledd på oss og er 98% klare for å gå ut døra og det bare er vottene til eldstejenta som mangler. Så går det skeis, votten kommer ikke rett på, jeg forstår ikke hva som skal til, frustrasjonen brer seg. VIPS så står hun der uten klær og vi må starte på nytt. Pusteteknikken man lærer ved fødsel er ikke kun til bruk når barna skal ut av mors mage, men må brukes jevnlig. Og akkurat i situasjonen med påkledning var pusteteknikken livsnødvendig for at vi alle skulle komme oss hele ut. Vi har til og med lært hun eldste denne pusteteknikken slik at hun kan roe seg selv ned når hun har kavet seg opp.

Hva gjør man når man er alene? Er ungene eksemplariske til enhver tid? Setter de seg aldri på baken? Hvordan overlever de trassperioden?

Jeg er overlykkelig for at mine svigerforeldre har hjulpet til i denne perioden. Det å ha familie eller venner rundt seg tror jeg er spesielt viktig når man står alene med barn.

Jeg er i hvertfall svært takknemlig for all den hjelpen vi får av de nærmeste rundt oss.

Det blir nesten en ferie å skulle få samboeren min hjem igjen:)

All ære til aleneforeldre!

Nyttårforsett?

Nytt år, nye muligheter!

Det klassiske spørsmålet er hva er årets nyttårsforsett? Er det bare tull? Noe som bare vil holde den første måneden og så er det glemt?

Jeg skal i hvertfall gjøre en innsats for komme i mål med noen nyttårsforsett i år.

1. Avslutte støttemedlemskapet mitt i elixia og heller fokusere på rett matinntak og aktive aktiviteter med familien. Det typiske nyttårsforsettet med endring av kosthold og bevegelse, her skal det ingen dramatisk endring til annet enn at vi skal bli hakket bedre til å våge oss ut på turer som kan gi oss voksne litt utfordring og. Vi har vogn og bæremeis så skulle barna bli slitne har vi muligheten til å komme oss videre.

2. Real opprydding i skuffer, skap og loft. Gjennomgang av egne og barnas klær. Hva er for lite, hva brukes ikke lenger. Eller kanskje ved en liten opprydding så dukker det opp skjulte skatter som hadde blitt glemt helt innerst i skapet. Noe kan selges, noe kan gis bort og noe må rett og slett kastes.

Det er her finn.no og diverse grupper på facebook kan brukes for å få vekk mest mulig til gjenbruk. Noe jeg virkelig er for, trenger vi ting til barna tar jeg stortsett alltid en titt på finn først.

Siste innkjøp var ett skisett til minstejenta for 50 kr så hun får prøvd seg litt på påskefjellet:)

3. Ferdigstille halvferdige prosjekter. I jobbsammenheng anser jeg meg selv som over middels god til å håndtere flere baller å lande de alle trygt og vel gjennomført. Her hjemme blir det lett at den velkjente tidsklemma tar en og prosjektet blir prioritert bort mot hverdagslige gjøremål som må gå foran.

Min samboer og jeg har laget oss en liste på hva vi sammen, eller hver for oss ønsker å få ferdigstilt av prosjekter her hjemme. Listefreak som jeg er, er det selvfølgelig med et tidsestimat og budsjett for de større prosjektene.

4. Mitt siste mål er å gjøre en innsats for de menneskene som ikke har det så godt som vår familie. Hvordan og hva jeg skal gjøre blir en utfordring. Jeg skal gå ut av egen komfortsone for å kunne bidra. Mange har sikkert sett tvserien som gikk før jul om Petter uteligger. En helt vanlig fyr som forlater kone og barn for å tilbringe 52 dager på gata i Oslo. Serien treffer virkelig hjertet. En får innblikk i de mange sjelene som har havnet på skråplanet og som ikke klarer å komme seg ut og de som tilbringer hver natt i usikkerhet for om de får ligge i fred i krypinnet de har funnet.

Det som gjør meg glad i denne serien er bekreftelsen på at det hjelper å tilby en kaffe eller matbit til disse menneskene. Til nå har jeg ikke ønsket å gi tiggere penger og det ønsker jeg fortsatt ikke gjøre, men jeg kan svært gjerne kjøpe mat og varm drikke eller tilby klær eller tepper. Jeg ønsker at barna skal få bidra og forhåpentligvis også lære noe.

Det blir spennende å se om dette kun blir tomme ord eller om vi klarer å få det til, om så bare deler av målene, så er det ett steg på veien.

På dagbladet.no fant jeg noen tips til hvordan holde nyttårsforsettene:

1: Lag en skikkelig plan med konkrete mål. Bryt ned hovedmålet i mindre konkrete delmål.

- mål 1-3 treffer godt her, derimot mål 4 er nok svært ukonkret og lite konsist derav også mer spennende om det vil bli gjennomført.

2: Gi deg selv en belønning når du når hvert av delmålene.

- Belønning er alltid viktig. Min samboer og jeg har lovet hverandre en barnefri aktivitet ved vel gjennomførte prosjekter. Oppryddingen gir jo belønning i seg selv ved at det blir mer ryddig her og man slipper den stadige dårlige samvittigheten om det som skulle vært gjort.

3: Fortell folk om dine nyttårsforsetter, det gjør dem mer forpliktende.

- Det å poste målene på bloggen er vel nesten som en kunngjøring, samtaleemnet ved neste julebord eller selskaper vil fort innebære noen av disse målene.

4: Tenk positivt – skriv ned en liste over alle fordelene du får ved å gjennomføre dine nyttårsforsetter. Se på listen ofte.

- det betyr vel at listen rett og slett må henges opp, synlig på en vegg så man tilstadighet blir påminnet hvilke mål som gjelder. 

Kjenner jeg nesten gleder meg til å ta fatt på målene. Hvilke mål har du satt deg? Eller ser du på det som unødvendig, bortkastet tid?