Nyttårforsett?

Nytt år, nye muligheter!

Det klassiske spørsmålet er hva er årets nyttårsforsett? Er det bare tull? Noe som bare vil holde den første måneden og så er det glemt?

Jeg skal i hvertfall gjøre en innsats for komme i mål med noen nyttårsforsett i år.

1. Avslutte støttemedlemskapet mitt i elixia og heller fokusere på rett matinntak og aktive aktiviteter med familien. Det typiske nyttårsforsettet med endring av kosthold og bevegelse, her skal det ingen dramatisk endring til annet enn at vi skal bli hakket bedre til å våge oss ut på turer som kan gi oss voksne litt utfordring og. Vi har vogn og bæremeis så skulle barna bli slitne har vi muligheten til å komme oss videre.

2. Real opprydding i skuffer, skap og loft. Gjennomgang av egne og barnas klær. Hva er for lite, hva brukes ikke lenger. Eller kanskje ved en liten opprydding så dukker det opp skjulte skatter som hadde blitt glemt helt innerst i skapet. Noe kan selges, noe kan gis bort og noe må rett og slett kastes.

Det er her finn.no og diverse grupper på facebook kan brukes for å få vekk mest mulig til gjenbruk. Noe jeg virkelig er for, trenger vi ting til barna tar jeg stortsett alltid en titt på finn først.

Siste innkjøp var ett skisett til minstejenta for 50 kr så hun får prøvd seg litt på påskefjellet:)

3. Ferdigstille halvferdige prosjekter. I jobbsammenheng anser jeg meg selv som over middels god til å håndtere flere baller å lande de alle trygt og vel gjennomført. Her hjemme blir det lett at den velkjente tidsklemma tar en og prosjektet blir prioritert bort mot hverdagslige gjøremål som må gå foran.

Min samboer og jeg har laget oss en liste på hva vi sammen, eller hver for oss ønsker å få ferdigstilt av prosjekter her hjemme. Listefreak som jeg er, er det selvfølgelig med et tidsestimat og budsjett for de større prosjektene.

4. Mitt siste mål er å gjøre en innsats for de menneskene som ikke har det så godt som vår familie. Hvordan og hva jeg skal gjøre blir en utfordring. Jeg skal gå ut av egen komfortsone for å kunne bidra. Mange har sikkert sett tvserien som gikk før jul om Petter uteligger. En helt vanlig fyr som forlater kone og barn for å tilbringe 52 dager på gata i Oslo. Serien treffer virkelig hjertet. En får innblikk i de mange sjelene som har havnet på skråplanet og som ikke klarer å komme seg ut og de som tilbringer hver natt i usikkerhet for om de får ligge i fred i krypinnet de har funnet.

Det som gjør meg glad i denne serien er bekreftelsen på at det hjelper å tilby en kaffe eller matbit til disse menneskene. Til nå har jeg ikke ønsket å gi tiggere penger og det ønsker jeg fortsatt ikke gjøre, men jeg kan svært gjerne kjøpe mat og varm drikke eller tilby klær eller tepper. Jeg ønsker at barna skal få bidra og forhåpentligvis også lære noe.

Det blir spennende å se om dette kun blir tomme ord eller om vi klarer å få det til, om så bare deler av målene, så er det ett steg på veien.

På dagbladet.no fant jeg noen tips til hvordan holde nyttårsforsettene:

1: Lag en skikkelig plan med konkrete mål. Bryt ned hovedmålet i mindre konkrete delmål.

- mål 1-3 treffer godt her, derimot mål 4 er nok svært ukonkret og lite konsist derav også mer spennende om det vil bli gjennomført.

2: Gi deg selv en belønning når du når hvert av delmålene.

- Belønning er alltid viktig. Min samboer og jeg har lovet hverandre en barnefri aktivitet ved vel gjennomførte prosjekter. Oppryddingen gir jo belønning i seg selv ved at det blir mer ryddig her og man slipper den stadige dårlige samvittigheten om det som skulle vært gjort.

3: Fortell folk om dine nyttårsforsetter, det gjør dem mer forpliktende.

- Det å poste målene på bloggen er vel nesten som en kunngjøring, samtaleemnet ved neste julebord eller selskaper vil fort innebære noen av disse målene.

4: Tenk positivt – skriv ned en liste over alle fordelene du får ved å gjennomføre dine nyttårsforsetter. Se på listen ofte.

- det betyr vel at listen rett og slett må henges opp, synlig på en vegg så man tilstadighet blir påminnet hvilke mål som gjelder. 

Kjenner jeg nesten gleder meg til å ta fatt på målene. Hvilke mål har du satt deg? Eller ser du på det som unødvendig, bortkastet tid? 

Snarveier kan fort bli bushing..

En kort tur for å mate en katt hos noen venner ble plutselig en skikkelig treningsøkt. Jeg hadde hørt om en sti som ville gjøre hjemturen kortere, det jeg ikke hadde sjekket ut var om den ville være like tilgjengelig med vogn....

Etter å ha gått en stund vurderte jeg å snu...det må vel bli bedre lenger fremme tenkte jeg mens jeg dro vognen etter meg. Men det ble det ikke, snarere tvert om. Litt sta tok jeg jentungen i bæresele på ryggen og dro vognen etter meg.....

Jeg har tidligere anbefalt steder å gå med vogn og dette er overhodet ingen vei å anbefale med barnevogn. Derimot med barn på rygg eller gående tror jeg det faktisk kunne vært en svært koslig tur.

I ett lite øyeblikk hadde vi ett lite rådyr knappe 15 meter fra oss.

Det bekrefter nok en gang at norsk natur er fantastisk!

Men så var det denne vognen da, det gjorde det ikke noe lettere at jeg akkurat hadde handlet på butikken før jeg tok denne såkalte "snarveien" hjem.
Husker jeg tenkte for meg selv mens jeg dro vognen gjennom skog og blomstereng min samboers tidligere kommentar at vognen jeg hadde kjøpt brukt, passet dårlig til å gå på tur i skogen..

Han har jo så rett.

For den var ikke lett å dra med seg. Små snurrehjul foran gjennom gjørme og steinur er ingen favoritt.

Heldigvis var jentungen i super humør og det virket som om jo mer jeg strevde meg gjennom terrenget jo mer koste hun seg. I perioder var det latter bak på ryggen, det hjalp i hvertfall med å holde humøret oppe.

Jeg forsøkte flere ganger å bruke mobilen for å se om det kunne være veier eller stier på en viss størrelse i nærheten, men det var kun meg i form av en blå prikk og masse beige farge.

Etterhvert så jeg hus og skjønte at nå var snart den strabasiøse snarveien over, litt irriterende var det å se blåmerkingen på en stokk nesten ved bilveien. Blåmerkingen jeg hadde valgt å gå vekk fra tidligere da terrenget så lettere ut den andre veien....

Jeg må nok innse at årene med min fantastiske samboer har gjort meg noe miljøskadet. Før ville jeg aldri gått vekk fra blåmerkingen uten kart, men nå gjør jeg som min kjære samboer og som hans familie titt og ofte gjør.

Jeg "busher".

"Ingen tur uten litt bushing" har mottoet vært på tur med min samboer, jeg forstår at dette nå har blitt en automatikk i min egen turgåing.

Anbefales på det sterkeste dersom man ønsker å oppleve noe annet enn det som finnes rundt oppmerkede stier. Derimot hvis du er lite glad i mygg og ukurant terreng er nok bushing langt fra tingen.

Jeg fant veien hjem svett, møkkete og ihjelstukket, kanskje ikke helt hva jeg hadde sett for meg da jeg gikk hjemmefra.

Nå skal myggestikkene behandles og vognen vaskes.

Go bush!

Camping eller hytte?

Min kjære mor har fått seg campingvogn med fast plass på en campingplass i Strømstad. Det er her vi har tilbringt deler av pinsen og det har fått meg til å bekrefte mine tidligere tanker, jeg er ett hyttemenneske!

Beklager mamma. Noen dager i campingvogn går helt fint, men tror ikke jeg hadde klart 2 uker. Det er allikevel fascinerende å tilbringe tid på en campingplass og observere de menneskene som har fast plass. Grilldresser og tvserien "Camping på Öland" gir ikke disse menneskene spesielt positivt omdømme.

Livet på campingplassen er særdeles sosialt. På godt og vondt. Alle hilser på alle. Alle vet alt om alle. Fordelen i mitt mors tilfelle som enslig er at når det dukker opp noe med vogna som hun ikke forstår seg på, gjerne innenfor den tekniske sorten, er det alltid noen å spørre. Ønsker hun å være sosial er det alltid noen å besøke eller som besøker henne. Skal hun være borte fra vogna over lengre tid er det alltid noen som følger med at alt står bra til.

Det som gjør at jeg ikke trives så godt med dette livet er hvor nært det er til naboen. Campingvogner er ikke veldig lydisolerte og det kan ofte føles som om familien på naboplassen står nærmest inni forteltet ditt.

Da jeg var svært liten så hadde vi campingvogn som vi reiste rundt med på tur, det er få ting jeg husker, men en ting jeg husker svært godt er bestefar sin høylytte snorking. Det er en av grunnene til at jeg liker hyttelivet bedre. Det er tykkere vegger mellom soverommene og det er mer mulighet for privatlivet.

Selvom jeg ikke er ett campingplass menneske så er eldstejenta svært glad for å besøke campingvogna til bestemor. Så fort hun våkner ønsker hun å komme seg ut. Og ikke bare rett utenfor, men ut i gata for å se om det er noen andre barn, dyr eller voksne hun kan studere. For det er det hun gjør. Hun prater sjelden med de, men hun studerer de opp og ned i mente før hun kanskje kommer med en kommentar om at hun besøker bestemor..

Jeg skal innrømme at campinglivet fører med seg mye positive goder når man har barn. Det er lekeplasser med sandkasser, sklier og husker, hoppemadrasser, arrangerte aktiviteter og ikke minst andre barn å leke med.

Det er viktig å prøve de alle.

Selv minigolf har vi fått prøvd ut. Familien har ulik grad av seriøsitet i forhold til regelverket og det skal vel ikke legges skjul på at det er min kjære samboer med ekstreme vinnerinstinkter som tiltider må ta seg i nakkeskinnet når eldstejenta fører ballen hele veien til hullet eller når bestemor stopper ballen med foten for å unngå at ballen ikke triller til ett vanskeligere sted for videre spill.

Det er heller ikke sjokkerende at det er han med mest vinnerinstinkt som går av med seieren etter 12 hull.

Etter endt runde hvor det er flere som kårer seg selv som vinnere er det praktisk at campingplassen har sin egen kiosk så alle får seg en seiers is. Denne fristelsen er ikke like tilgjengelig på en hytte om ikke man fyller opp fryseboksen eller legger ut på en lengre tur.

På kveldstid begynner det å bli liv på campingplassen sin egen Kro hvor kveldens hovedartist er Nick Borgen. Svært ukjent for oss, men tydeligvis veldig populær her på plassen. Våre barn følger tilnærmet normale leggetider selv når vi er ute på tur, men  det overrasker meg ofte hvor mange barn i barnehagealder som fortsatt er oppe etter kl 2200.

Utover natten bekreftes det nok engang hvorfor jeg liker hyttelivet og privatlivets fred bedre, når natteravnene som er ferdig på Kroa og storfornøyde over Sveriges innsats i Melodi grand prix tusler hjemover og underveis prøver å gjenskape Sverige sitt vinnerbidrag.

Svært koslig er det å våkne dagen derpå til fuglesang og strålende sol. Det er like før hjemreise fra campingplassen for denne gang. Vi kommer til å reise tilbake om ikke alt for lenge selvom vi liker hyttelivet best. Ungene stortrives og får kost seg masse med Bestemoren sin, det veier mer enn våre meninger om camping eller hytte er best.

Hva er din favoritt?

Tid for å teste ut Nordic cab som joggevogn

Da var det på tide å legge pulksettet til nordic cab'en på hylla og teste ut joggesettet. Blå himmel og strålende sol la forholdene godt til rette for dagens trilletur.

Far valgte å montere uten bruksanvisning( høres kjent ut?), så det tok litt tid å komme seg avsted. Storesøster begynte å bli både utålmodig og lunsjklar når vi endelig kunne komme oss avgårde. Lykkelig fikk hun hoppe inn i vognen sammen med lillesøster som hadde sovnet og spise maten sin der. Etter den lille bruken vi hittil har rukket med cab'en ser vi at en av de største fordelene er komforten for barna. De sitter godt, det er mulighet for justeringer og dempingen er god. Da hun minste har opptil 3 soveperioder på dagtid valgte vi å kjøpe delt seterygg slik at våre to barn kan sitte med to forskjellige justeringer på ryggen. Godt fornøyd med dette.

Det ble en fin tur om Asker over Borgen og ned Vardåsen til Gullhella stasjon. Helt perfekt runde. Underveis tok vi noen geocacher, såkalte skatter. Geocaching er en aktivitet som engasjerer både store og små hos oss. 

Eget innlegg om geocaching kommer:)

Siste delen av turen ned mot Gullhella stasjon, er ikke helt å anbefale da det fortsatt ligger snø og det blir veldig sølete utover dagen. 

Dette stoppet ikke min kjøre samboer som med lang erfaring innenfor "bushing" ledet oss nedover bakkene med snø,søle og slafs.

Minstejenta våknet underveis og satt som en sol inne i vogna, mens vi hompet nedover.

Vel hjemme er vi godt fornøyd med dagens tur og vognen som etter litt "bushing" trenger en real vask:)

Våren har meldt sin ankomst!

Her på åsen har snøen smeltet nesten helt bort og flere vårtegn har kommet frem. Storesøster var tidlig ute med at det var på tide med å ta frem sparkesykkelen, men før det i det hele tatt var mulig å sparke seg bortover, måtte all grusen etter vinterens strøing kostes bort.
Her var storesøster streng. Koste skulle vi! Sykkelen skulle jo frem!

Etter noen ettermiddager med kosting er det mulig å ta i bruk sparkesykkelen.  En skulle tro at vi nå var klare for å ta i mot resten av det våren kommer med. 
Alle vårfargene som titter frem, såing av grønnsaker, mindre klær og ikke minst kos og grilling ute.
Neida, vi klarer ikke helt å slippe vinteren og snøen fra oss. Da er det flott at man har muligheten til å reise opp på fjellet og nyte vinteren for noen dager.

Det er tydelig at vinteren er på hell her også, men det er fortsatt mulig å gå på ski, ake og kose seg. Vi var heldig med ett fantastisk solskinn hele helgen.

Vi rakk to flotte skiturer denne helgen og jeg fikk trent på mine rustne skiferdigheter. Overraskende nok ønsket storesøster å stå sammen med meg ned bakkene denne gangen.

Vi klare oss svært bra og selvtilliten fikk seg en boost. Det er mye som kan trenes og øves på, men bare det at en liten jente på 3 år har tillit til at jeg klarer meg ned bakken gjør godt:)

Lillesøster koste seg godt i pulk og sovnet underveis på tur, i de periodene hun var våken var det viktig at pappa holdt pulken i bevegelse, ellers kunne hun fort bli utålmodig.

Etter å ha kommet oss gjennom boka om røverne i Kardemomme by og storesøster har fått snakket seg ferdig om tyvene som var i bilen vår, har vi nå begynt på Hakkebakkeskogen og Mikkel rev har en spennende rolle. Det passet veldig godt at farfar's viltkamera har fanget opp mikkel rev i sitt forsøk på å fange kokosnøtten som er hengt opp til fuglene rett utenfor hytta.

Det ble mye prat om hvor reven bor og hva reven spiser denne helgen. Det kom mange gullkorn fra storesøster og det er alltid gøy å høre hva de som tenker å filosoferer om. Ved leggetid på lørdag kommer det fra jentungen; 

- mamma, hodet mitt er hardt og det er bra for da kan ikke reven spise hodet mitt.

Vi endte derfor med å snakke om hva reven spiser og at reven ikke liker å spise mennesker, men jentungen var ikke helt overbevist om mammas kunnskaper om reven så da måtte jeg selvfølgelig google litt.

"Rødreven er kjent som en slu og meget tilpasningsdyktig jeger. Arten er nærmest altetende og jakter helst i skumring og mørke.Den spiser fugler, insekter, reptiler, egg, små gnagere og andre små pattedyr, frukt, bær, åtsler og matavfall etter mennesker m.m." (hentet fra Wikipedia)

Etter en fantastisk tur var det godt å komme hjem til våren her hjemme.

 I følge google som jeg har blitt svært glad i er det ikke offisielt vår før på vårjevndøgn som er ca 21. mars, uavhengig av vær og temperatur. Vårjevndøgn betyr at dag og natt er like lange. Fra denne dagen er solen mer oppe enn den er nede, og sommeren nærmer seg med full fart.

Søndag 29 mars skal klokken stilles en time tilbake og dagene blir enda lysere:)

Deilig!

Brodder for gamle mennesker og tanter?

For meg har brodder vært noe gamle mennesker brukte for å ikke skli og få lårbeinsbrudd, men jeg har de siste ukene innsett at brodder er for alle.

Denne vinteren har det vært kaldt og mildt om hverandre og det har ført til at det har vært mange dager med glatt føre.

De har til tider vært en risikosport å skulle manøvrere en barnevogn med en liten i og en tre åring ved siden av.

Etter å ha hentet min eldste i barnehagen her om dagen og klar for bakken hjem, freste nabodamen med ungen sin forbi mens jeg slet oppover den glatte bakken.

Brodder sa hun og smilte til meg, mens hun og ungen passerte oss.

Har Svigerfar rett?Er ikke brodder bare for de gamle lenger?

Etter tips fra nabodamen tok jeg turen til Enklere liv i Asker hvor jeg fikk bakoversveis, så mange ulike type brodder hadde jeg ikke sett for meg.

Det er brodder for vanlig turbruk, løping. til barn, til pensko. Med og uten pigger.

Ikke er det dyrt heller.

Jeg endte opp med en variant til meg og datteren min med tanke på til- og fra barnehagen. Den varianten jeg valgte kom svært godt ut i en test fra Din Side og kostet ikke mer enn 149 kr.

Da vi skulle teste de på vei hjem fra barnehagen for første gang må jeg si at jeg ble overrasket over det gode festet vi hadde. Datteren min hadde overraskende god tro til sine brodder og gikk den bratteste og glatteste veien uten problemmer.

Dette er å anbefale!

Viktig å bemerke seg at brodder ikke fungerer overalt, Kombinasjonen snø og is gjør de ikke like sikre, ei heller i svært bratte nedoverbakker. Merket også at jo mer man stolte på broddene og gikk med full tyngde på skoene, jo bedre satt de.

Brodder har nok kommet for å bli, også hjemme hos oss:)

Nordmenn er født med ski på bena..

Titt og ofte hører man at nordmenn er født med ski på bena. Og det er vi jo forsåvidt. Når vi var små gikk man på ski hjemme, i barnehagen, på skolen. det var skirenn eller karusellrenn nesten hver eneste helg.

Men hva skjedde da vi rundet 20 år, glemte vi alt? Mistet vi skiene?

For min del så skjedde det så mye annet at man ikke lenger prioriterte og fikk tid til å opprettholde skikunnskapene.

Dette kan man angre stort på når man får barn. Hvem skal da lære bort til de små? Datteren min på snart 3 påpekte sist vi gikk på ski, at det kanskje var best at hun kjørte med pappa ned bakken....

Jeg forstår henne godt. Skikunnskapene mine kan vel kvalifiseres i å være noe rustne. I tillegg har bratte bakker blitt en frykt.

Kanskje det rett og slett blir hun som må lære meg opp?

Har googlet litt og det finnes ganske mange kurs for oss som er noe rustne innenfor langrenn. Kanskje det er det som må til? Så treåringen ikke velger meg bort neste gang.

Svært mange utøvere i ulike grener skylder på at utstyret ikke fungerte, smøringen var feil når resultatet ikke går den rette veien.

Her i huset har vi nå gått til investering av en Nordic Cab pulk/sykkelvogn/turvogn, så nå kan vi ikke lenger skylde på at utstyret er feil...

Tur referat kommer:)