Snarveier kan fort bli bushing..

En kort tur for å mate en katt hos noen venner ble plutselig en skikkelig treningsøkt. Jeg hadde hørt om en sti som ville gjøre hjemturen kortere, det jeg ikke hadde sjekket ut var om den ville være like tilgjengelig med vogn....

Etter å ha gått en stund vurderte jeg å snu...det må vel bli bedre lenger fremme tenkte jeg mens jeg dro vognen etter meg. Men det ble det ikke, snarere tvert om. Litt sta tok jeg jentungen i bæresele på ryggen og dro vognen etter meg.....

Jeg har tidligere anbefalt steder å gå med vogn og dette er overhodet ingen vei å anbefale med barnevogn. Derimot med barn på rygg eller gående tror jeg det faktisk kunne vært en svært koslig tur.

I ett lite øyeblikk hadde vi ett lite rådyr knappe 15 meter fra oss.

Det bekrefter nok en gang at norsk natur er fantastisk!

Men så var det denne vognen da, det gjorde det ikke noe lettere at jeg akkurat hadde handlet på butikken før jeg tok denne såkalte "snarveien" hjem.
Husker jeg tenkte for meg selv mens jeg dro vognen gjennom skog og blomstereng min samboers tidligere kommentar at vognen jeg hadde kjøpt brukt, passet dårlig til å gå på tur i skogen..

Han har jo så rett.

For den var ikke lett å dra med seg. Små snurrehjul foran gjennom gjørme og steinur er ingen favoritt.

Heldigvis var jentungen i super humør og det virket som om jo mer jeg strevde meg gjennom terrenget jo mer koste hun seg. I perioder var det latter bak på ryggen, det hjalp i hvertfall med å holde humøret oppe.

Jeg forsøkte flere ganger å bruke mobilen for å se om det kunne være veier eller stier på en viss størrelse i nærheten, men det var kun meg i form av en blå prikk og masse beige farge.

Etterhvert så jeg hus og skjønte at nå var snart den strabasiøse snarveien over, litt irriterende var det å se blåmerkingen på en stokk nesten ved bilveien. Blåmerkingen jeg hadde valgt å gå vekk fra tidligere da terrenget så lettere ut den andre veien....

Jeg må nok innse at årene med min fantastiske samboer har gjort meg noe miljøskadet. Før ville jeg aldri gått vekk fra blåmerkingen uten kart, men nå gjør jeg som min kjære samboer og som hans familie titt og ofte gjør.

Jeg "busher".

"Ingen tur uten litt bushing" har mottoet vært på tur med min samboer, jeg forstår at dette nå har blitt en automatikk i min egen turgåing.

Anbefales på det sterkeste dersom man ønsker å oppleve noe annet enn det som finnes rundt oppmerkede stier. Derimot hvis du er lite glad i mygg og ukurant terreng er nok bushing langt fra tingen.

Jeg fant veien hjem svett, møkkete og ihjelstukket, kanskje ikke helt hva jeg hadde sett for meg da jeg gikk hjemmefra.

Nå skal myggestikkene behandles og vognen vaskes.

Go bush!