Før jeg fikk barn så jeg på bleieslutt som noe som ville løse seg på dagen, at det var noe vi voksne kunne bestemme når skulle skje ettersom det passet oss. Med litt erfaring på baken har jeg nå innsett at det ikke er gjort på 1-2-3, ei heller kan jeg som mor bestemme når det skal skje.
Bleieslutt er i tillegg ett tema når man er sammen med andre foreldre med barn i alderen 2-5 år. Har barnet ditt sluttet?Hvordan går det med bleieslutt hos dere? Når svaret er at det har gått helt fint, får jeg dårlig samvittighet i mammahjerte. Er jeg en dårlig mor?
Vår eldste har nå blitt 3 1/2 år og har siden i fjor sommer hatt perioder hvor hun har villet gå på do eller potte, men så har det stoppet opp og hun har vært helt anti.
Vi har vært igjennom ulike triks for å lokke henne til å bli interresert.
Hva er det man ikke prøver på for å få til bleieslutt?
Klistremerker, smålego i premie, hello kitty dopapir, dobok, magiske håndkler. Listen er lang, men dessverre har interessen og magien forsvunnet etter et par ganger.
Det viser seg at vår frøken er så bestemt at dette skal hun finne ut av selv. Lørdag for 3 uker siden bestemte hun seg for at hun var ferdig med bleie og har siden da ikke hatt mange tisseuhell, derimot å gjøre bimelibom er en helt annen sak.
Hun vil aller helst gjemme seg i en krok og gjøre sitt fornødne i trusa. Vi har forsøkt å få henne til å ha på bleie akkurat når hun må gjøre dette, men det er ikke aktuelt. Vil så gjerne at hun skal få det til, tenk så mye lettere det må bli når hun forstår hvor greit det er å få det til på do. Kjenner at jeg må jobbe med meg selv, gi henne rom og tid til å finne ut av dette helt på egen hånd. Blir hun presset for mye kan det jo fort være at det vil ta lengre tid før hun finner ut av at bimelibom på potte eller do er akseptabelt.
Bleieslutt får i hvertfall vi voksne til å måtte jobbe mye med oss selv. Vi må være kreative og positive når jentungen roper: " Jeg må tisse" og det er langt til nærmeste toalett eller det er midt på motorveien og langt til neste avkjørsel. Pulsen har vært høy hos mor og far iblandt for om jentungen skulle huske å gå på do. Ville hun tisse i sofaen?På finstolene? I bilsetet? Hun har bevist gang på gang at kontroll har hun og at fra hun roper har vi rundt ett minutt på oss før hun ikke klarer å holde igjen.
Læringsprosessen er lang for hele familien.
Det har nå blitt mye mer akseptabelt for jentungen å skulle gi trærne litt ekstra "næring". Frustrerende for mor er at det ikke er samme hvilket tre det er, det skal jo være DET treet!
Litt problematisk var det da hun fikk se farfar stå å tisse inntil et tre. Hvorfor skulle hun da sitte? Selv om hun ikke helt har godtatt mors forklaring om jente og guttetiss er det godtatt å sitte og tisse i skogen.
En haug med prinsessetruser er nå kjøpt inn og vi har bestemt oss for at hun skal få gjøre dette i sitt eget tempo og finne ut av bimbelibomproblematikken nærmest på egen hånd.
Jeg har googlet mye for råd og tips på veien, og flere forskningsrapporter viser til at det er vi voksne, barnehagen, helsestasjonen og omgivelsene rundt barnet som setter forventningene til det med bleieslutt og at for noen barn så kan det føre til stress, usikkerhet og prestasjonsangst. Barnets omgivelser og trivsel påvirker om det er klar for å slutte på do.
Artikkelen til familieterapaut Jesper Juul i Dagbladet for noen år siden har noen gode tips til hvordan man bør gå frem for å få barnet på gli uten å presse for mye på.
Som noen uskyldige forsøk skal i tillegg til tipsene fra Jesper Juul to nye bøker handles inn. "Jo vil ikke bæsje på do" er en bok vi har hatt her hjemme før og som nå skal handles inn etter savn fra jentungen. Den omhandler en gutt som ikke vil bæsje på do, men han vet ikke helt hvorfor. På leting etter løsningen spør han familien sin om hva de gjør når de må på do. Tilslutt finner han ut at det rett og slett er det å dingle med føttene på do som han ikke liker.
Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans gjør humor ut av hele prosessen og er også en bok vi tenker å få prøvd ut her hjemme.
Det gjelder å ha kreativiteten på topp til enhver tid ellers så kan det lett gå i stå for treåringen, da kan fort alle forslag og ideer virke utenkelig for henne. Det slår meg at vi da har pushet for mye på og ikke gitt henne nok rom til å finne ut av dette selv.
Gode erfaringer, tips og råd for bleieslutt perioden mottas med takk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar