onsdag 11. november 2015

Da var det vår tur!

Høsten og starten på vinteren er høysesong for forkjølelse og omgangssyke. Sistnevnte har tatt hus her på åsen. Først eldstejenta og nå er det minsten sin tur. Heldigvis er selve oppkast perioden på ikke mer enn en natt,men en lang natt.
For hvorfor skjer dette på natten?

Vi har heldigvis ikke hatt dette ofte med våre barn, men de gangene vi har hatt har det skjedd på natten.

Hvilket styr!

Så fort man hører brekninger fra barnerommet er det å sprette opp, forsøke å redde seng, dyner og sengetøyet for å få barnet fortest mulig til badet. Er man riktig uheldig må en bade barn, vaske seng og en selv vaskes og skiftes på.

Noen slike runder i løper av natten gjør noe med humøret og ikke minst tålmodigheten.
Og det gjør det ikke noe enklere at minsten nekter å sove, hun er jo tørst må vite. For å ikke forårsake mer oppkast får hun bare en liten klung med drikke. Det er dessverre ikke frøkna fornøyd med, sykdom  har på ingen måte senket hennes normale temperament og hun viser tydelig med kroppsspråk og ordlyd at hun er relativt lite fornøyd med denne lille klunken med drikke.

Jeg har prøvd å lese meg opp på hvorfor det for oss virker som om oppkast starter om natten. Det finnes ingen avklaringer på dette, men der hvor temaet kommer opp er slutningene stortsett det samme; det er ikke slik at det alltid starter om natten, men det føles slik fordi det er mer slitsomt å håndtere oppkast etter leggetid.

Nå har heldigvis selve oppkastperioden lagt seg og det er bare å vente til karantene tiden på 48 timer har gått før minsten kan vende tilbake til barnehagen og vi tilbake på jobb.
I mellomtiden blir vi ikke arbeidsledig. Hus og sengetøy må vaskes for å få ut mulig smitte.

Antibac har nå virkelig blitt vår venn..