Min kjære mor har fått seg campingvogn med fast plass på en campingplass i Strømstad. Det er her vi har tilbringt deler av pinsen og det har fått meg til å bekrefte mine tidligere tanker, jeg er ett hyttemenneske!
Beklager mamma. Noen dager i campingvogn går helt fint, men tror ikke jeg hadde klart 2 uker. Det er allikevel fascinerende å tilbringe tid på en campingplass og observere de menneskene som har fast plass. Grilldresser og tvserien "Camping på Öland" gir ikke disse menneskene spesielt positivt omdømme.
Livet på campingplassen er særdeles sosialt. På godt og vondt. Alle hilser på alle. Alle vet alt om alle. Fordelen i mitt mors tilfelle som enslig er at når det dukker opp noe med vogna som hun ikke forstår seg på, gjerne innenfor den tekniske sorten, er det alltid noen å spørre. Ønsker hun å være sosial er det alltid noen å besøke eller som besøker henne. Skal hun være borte fra vogna over lengre tid er det alltid noen som følger med at alt står bra til.
Det som gjør at jeg ikke trives så godt med dette livet er hvor nært det er til naboen. Campingvogner er ikke veldig lydisolerte og det kan ofte føles som om familien på naboplassen står nærmest inni forteltet ditt.
Da jeg var svært liten så hadde vi campingvogn som vi reiste rundt med på tur, det er få ting jeg husker, men en ting jeg husker svært godt er bestefar sin høylytte snorking. Det er en av grunnene til at jeg liker hyttelivet bedre. Det er tykkere vegger mellom soverommene og det er mer mulighet for privatlivet.
Selvom jeg ikke er ett campingplass menneske så er eldstejenta svært glad for å besøke campingvogna til bestemor. Så fort hun våkner ønsker hun å komme seg ut. Og ikke bare rett utenfor, men ut i gata for å se om det er noen andre barn, dyr eller voksne hun kan studere. For det er det hun gjør. Hun prater sjelden med de, men hun studerer de opp og ned i mente før hun kanskje kommer med en kommentar om at hun besøker bestemor..
Jeg skal innrømme at campinglivet fører med seg mye positive goder når man har barn. Det er lekeplasser med sandkasser, sklier og husker, hoppemadrasser, arrangerte aktiviteter og ikke minst andre barn å leke med.
Det er viktig å prøve de alle.
Selv minigolf har vi fått prøvd ut. Familien har ulik grad av seriøsitet i forhold til regelverket og det skal vel ikke legges skjul på at det er min kjære samboer med ekstreme vinnerinstinkter som tiltider må ta seg i nakkeskinnet når eldstejenta fører ballen hele veien til hullet eller når bestemor stopper ballen med foten for å unngå at ballen ikke triller til ett vanskeligere sted for videre spill.
Det er heller ikke sjokkerende at det er han med mest vinnerinstinkt som går av med seieren etter 12 hull.
Etter endt runde hvor det er flere som kårer seg selv som vinnere er det praktisk at campingplassen har sin egen kiosk så alle får seg en seiers is. Denne fristelsen er ikke like tilgjengelig på en hytte om ikke man fyller opp fryseboksen eller legger ut på en lengre tur.
På kveldstid begynner det å bli liv på campingplassen sin egen Kro hvor kveldens hovedartist er Nick Borgen. Svært ukjent for oss, men tydeligvis veldig populær her på plassen. Våre barn følger tilnærmet normale leggetider selv når vi er ute på tur, men det overrasker meg ofte hvor mange barn i barnehagealder som fortsatt er oppe etter kl 2200.
Utover natten bekreftes det nok engang hvorfor jeg liker hyttelivet og privatlivets fred bedre, når natteravnene som er ferdig på Kroa og storfornøyde over Sveriges innsats i Melodi grand prix tusler hjemover og underveis prøver å gjenskape Sverige sitt vinnerbidrag.
Svært koslig er det å våkne dagen derpå til fuglesang og strålende sol. Det er like før hjemreise fra campingplassen for denne gang. Vi kommer til å reise tilbake om ikke alt for lenge selvom vi liker hyttelivet best. Ungene stortrives og får kost seg masse med Bestemoren sin, det veier mer enn våre meninger om camping eller hytte er best.
Hva er din favoritt?
