Da har endelig jeg også fått bunad, etterlengtet!

Endelig er det min tur!

Jeg skal få meg bunad! Min kjære samboer ga meg en fantastisk gave da jeg fylte 30, penger avsatt til bunad.

Det var ikke lett å skulle velge type bunad. Det logiske valget ville vært og valgt Follo bunaden da det er der jeg er oppvokst, evt Oslobunaden, men jeg var tidlig ganske sikker på at jeg ikke ønsket noen av disse.

Jeg ønsket at valget av bunad skulle knyttes til pappa og minnes om ham. Det skal ikke legges under en stol at livet hans bestod av gode og dårlige perioder og han fortalte sjelden om egen barndom, men derimot noe han fortalte mye om var tiden og tilknytningen han hadde til Hallingdal. Da han kjørte veihjelpsbil for NAF. 

Det var da valget av bunad falt, det måtte bli en fra Hallingdal distriktet. Det snevret i hvertfall inn valgmulighetene, men det var fortsatt mange og velge mellom.

Valget falt på en Helgestakk, fra gammelt av var dette en stakk som ble brukt når man skulle til kirken i helgene. Stakkeskjortene kan være enten hvite, blomstrete, rutete eller i silke. Det var slik at jo finere stakk man hadde jo finere skjorte hadde en.

Noe av grunnen var knyttet til fleksibiliteten og endringene man forholdsvis lett kan gjøre ved å bytte skjorte. Da jeg ikke faller i kategorien slank eller veltrent, snarere heller i pærekategorien var det viktig at bunaden ikke ga inntrykk av at jeg var større enn jeg var.

Nå har tiden kommet og bunaden skal prøves og eventuelle justeringer skal gjøres. Vi har fått barnefri og skal ta toget opp og ned til Ål på samme dag. Hos Ødegård er det travelt og vi har heldigvis avtalt tid for prøving. Det er over 5 måneder siden vi bestilte så har nesten glemt valgene jeg tok.

Spent, kjenner det nesten kiler i magen.

Bunaden tas frem.

Tid for å prøve, får nesten følelse av at det er bryllupskjole som skal prøves.

Har aldri hatt noe spesialtilpasset før, bare det gir det hele litt ekstra spenning.

Vil den passe? Har jeg forandret meg noe?

Skjorten passer supert, det samme gjør selve bunaden. Føles godt å ha på, ingenting strammer. Skuldrene senkes.

Deilig!

Dette er bunaden min!

Svært fornøyd over valgene jeg har gjort. Kjenner jeg allerede gleder meg til 17. Mai!

Selgeren på Ødegård er en artig kar og forteller gledelig historier i forbindelse med bunaden. Litt gjemt i butikken har han stående en svart lykt. Ingen lykt. Det er nemlig en "musevarmer". Da hallingkvinnene tok på seg stakken og gikk til kirken tok de med seg denne lykten, med ett tent lys puttet de lykten under kjolen for å holde seg varm under gudstjenesten.

Bildet lånt fra Verdalsbilder.no

Da er det bare å vente på 17. mai, vi skal i år feire den i Skien sammen med barnas oldemor:)