Julefred?

Nissen har vært her, maten er inntatt, pakkene er delvis åpnet og kaoset er i ferd med å roe seg. Barna er nemlig i seng. Den omtalte julefreden har en helt annen betydning med to små krabater i familien.

Det er mye spenning i luften rett før julaften. Både treåringen og ettåringen er tydelig preget av at, nå er det ikke lenge igjen til selveste dagen. Natt til julaften har vært preget med dårlig søvn og mange oppvåkninger.

Med lite søvn og frustrasjon innabords er det vanskelig å forhindre at dagen blir videre preget av den onde sirkelen man har havnet i. Langsinthet nytter ikke med småbarn i nærheten, her gjelder det å riste av seg irritasjonen å gå inn i neste situasjon med ny entusiasme og pågangsmot.

Og det er nettopp det dagen vår har vært preget av. Det er nemlig ikke lett for en ettåring å forstå at dette havet av pakker ikke bare tilhører henne, eller at alle lekene storesøster får, ikke er hennes.

Storesøster er lei av lillesøster som plager henne og særdeles utålmodig på at nissen ikke snart kommer. Hun har jo satt ut kjeks og vann( harde kår for tiden) og tent lys. Han burde jo snart dukke opp.

Og det gjør han!

Til storesøsters begeistring og lillesøsters frykt. Storesøster har ventet så lenge at hun nesten ikke får ut ett ord mens julenissen er her. Så fort pakkene er utdelt er det såvidt hun enser at julenissen har forlatt rommet, det er en ting i fokus. Pakkene! 

Lillesøster har også forstått at det er noe spesielt med disse pakkene og klamrer på den hun fikk av julenissen mens hun hikster gråtkvalt etter nissen.

Sultne setter vi oss tilbords, deilig tenker vi voksne, nå skal det bli godt med julemat. Så var det denne julefreden da. Storesøster vil ikke ikke ha noe, hvertfall ikke potet. Lillesøster kaster gaffelen som det skulle vært en dartpil, heldigvis lander den i kjøttfatet. Vi får rodd i land sitasjonen med en hyggelig juleskål og barna er igjen tilfreds, skåling er jo gøy! Helt til mors glass knuser i stetten og bord og gulv må ryddes. 

Det er da roen begynner å bli urolig. Storesøster vil gå fra og da er ikke lillesøster sen, dytter stolen vekk fra bordet, drar i smekken sin og holder ut hånda for å takke for maten. 

Da var det gjort, julefreden var brutt.

Etter maten er det på tide med litt pakker igjen. Det kommer fort en hel del uforståelige gloser fra lillesøster som er misfornøyd med andel myke pakker kontra storesøsters harde, helt til hunden "callie" dukker opp og sitasjonen snus. Denne hunden kan jo både vrikke på rompa og bjeffe. Akkurat en slik storesøster ønsket seg....

Urettferdig..

Hun deler aldri..

Kommer det fra storesøster. Lillesøster derimot tar hunden under armen og går fornøyd avsted.

Julefred sa du?

Ja det er nettopp dette som er julefred hos oss. En hel del kaos, en god dose tålmodighet og mye familiekos er stikkord for vår julefred. Skulle vi beskrevet dette ordet for 4 år siden hadde ordene; Sove lenge, ro, lese bøker og familie vært nevnt. Det er tøft og frustrerende når det står på som værst, men alle de fantastiske små stundene innimellom kaoset er uten tvil verdt de ekstra slagene på blodpumpa.

God jul❤️🎅🏻