Snarveier kan fort bli bushing..

En kort tur for å mate en katt hos noen venner ble plutselig en skikkelig treningsøkt. Jeg hadde hørt om en sti som ville gjøre hjemturen kortere, det jeg ikke hadde sjekket ut var om den ville være like tilgjengelig med vogn....

Etter å ha gått en stund vurderte jeg å snu...det må vel bli bedre lenger fremme tenkte jeg mens jeg dro vognen etter meg. Men det ble det ikke, snarere tvert om. Litt sta tok jeg jentungen i bæresele på ryggen og dro vognen etter meg.....

Jeg har tidligere anbefalt steder å gå med vogn og dette er overhodet ingen vei å anbefale med barnevogn. Derimot med barn på rygg eller gående tror jeg det faktisk kunne vært en svært koslig tur.

I ett lite øyeblikk hadde vi ett lite rådyr knappe 15 meter fra oss.

Det bekrefter nok en gang at norsk natur er fantastisk!

Men så var det denne vognen da, det gjorde det ikke noe lettere at jeg akkurat hadde handlet på butikken før jeg tok denne såkalte "snarveien" hjem.
Husker jeg tenkte for meg selv mens jeg dro vognen gjennom skog og blomstereng min samboers tidligere kommentar at vognen jeg hadde kjøpt brukt, passet dårlig til å gå på tur i skogen..

Han har jo så rett.

For den var ikke lett å dra med seg. Små snurrehjul foran gjennom gjørme og steinur er ingen favoritt.

Heldigvis var jentungen i super humør og det virket som om jo mer jeg strevde meg gjennom terrenget jo mer koste hun seg. I perioder var det latter bak på ryggen, det hjalp i hvertfall med å holde humøret oppe.

Jeg forsøkte flere ganger å bruke mobilen for å se om det kunne være veier eller stier på en viss størrelse i nærheten, men det var kun meg i form av en blå prikk og masse beige farge.

Etterhvert så jeg hus og skjønte at nå var snart den strabasiøse snarveien over, litt irriterende var det å se blåmerkingen på en stokk nesten ved bilveien. Blåmerkingen jeg hadde valgt å gå vekk fra tidligere da terrenget så lettere ut den andre veien....

Jeg må nok innse at årene med min fantastiske samboer har gjort meg noe miljøskadet. Før ville jeg aldri gått vekk fra blåmerkingen uten kart, men nå gjør jeg som min kjære samboer og som hans familie titt og ofte gjør.

Jeg "busher".

"Ingen tur uten litt bushing" har mottoet vært på tur med min samboer, jeg forstår at dette nå har blitt en automatikk i min egen turgåing.

Anbefales på det sterkeste dersom man ønsker å oppleve noe annet enn det som finnes rundt oppmerkede stier. Derimot hvis du er lite glad i mygg og ukurant terreng er nok bushing langt fra tingen.

Jeg fant veien hjem svett, møkkete og ihjelstukket, kanskje ikke helt hva jeg hadde sett for meg da jeg gikk hjemmefra.

Nå skal myggestikkene behandles og vognen vaskes.

Go bush!

Leie feriehus?

Hittil i sommer har vi allerede rukket å vært en uke i Kroatia og en i Danmark. I begge land har vi sammen med andre leid feriehus.

Bilder fra Kroatia

Jeg har aldri sett på det som en mulighet før, men når man først fikk øyenene opp og skulle lete, er det en åpenbaring på hvor mange som leier ut feriehus eller hytter.

Utvalget er enormt!

Fordelen for oss ved å leie ett slikt hus med barn er at det gjør det svært mye enklere i forhold til mat. Hos oss er far og eldstedatter noe reserverte i forhold til noe mat, så ved å lage mat selv er vi sikre på at det blir laget noe alle liker. Det betyr ikke at vi ikke kan gå ut å spise ute en dag eller to, for det gjør vi svært gjerne, men det betyr mer ro i forhold til måltidene.

Hvor skal vi spise? Hva mat serverer de? Er det noe alle liker? Er det plass til alle? Må man reservere bord?

Dette er spørsmål som fort kan få stemningen i familieidyllen til å bli noe mørkere. Da er det godt med ett feriehus hvor man kan spise hjemme og ungene ikke trenger å bli dratt ut av den gode leken de holder på med før maten er på bordet.

Bilder fra Danmark

Boltreplass er også en fordel med denne type overnatting, det blir mer plass for hele familien både inne og ute. Jeg er svært glad i å bo på hotell og nyte "luksusen", men ser fordelen med plass rundt oss.

Det er ett bredt spekter på standarden på hyttene og husene som kan leies, litt som det å bestille ett hotell.
Huset i Danmark hadde nok en noe lavere standard enn det vi hadde i Kroatia, derav også prisen, men helt ok for de behovene vi hadde. I starten av uken hadde vi en liten invasjon av maur på det ene soverommet. Vi kontaktet Novasol som vi hadde leid huset gjennom og i løpet av noen timer var en servicemann på plass og tok seg av maurene. Perfekt!

Godt å vite at responsen er rask dersom noe ikke skulle stemme ved huset man har leid. Det gir også en viss trygghet i valg av selskap.

Ved å rengjøre huset selv ved avreise kan man spare litt penger, men for oss er det virkelig verdt å bruke penger på å slippe denne delen ved avreise.
Se for deg utålmodige barn, en mann som begynner å bli stressa og reisesyk og en mor som skal prøve å holde alle fornøyde mens man skal få med seg alt av eiendeler inn i bilen, valget var enkelt:)

Selvom sommeren 2015 ennå ikke er over har neste års sommer allerede fått noen ideer, hvem vet kanskje det blir ett sommerhus;)

Endelig har ferien startet.

Det å reise på ferie med to barn er noe ukjent territorium for oss, i fjor hadde vi en i magen og det var lettere å fordele ansvaret på en. Nå er det to aktive krabater som krever sitt til enhver tid. 

Pakking og avreise blir gjerne hakket mer hektisk når man forsøker å få med seg alt det nødvendige. 

I år reiser vi en uke til Kroatia med påfølgende uke i Danmark, dette byr på litt utfordringer på pakkefronten. Kroatia er varmt, mens Danmark er varierende. Pakkingen skulle være moderat, men ble nok langt i fra det.😊

Min samboer og jeg liker å eliminere flest mulige stress situasjoner i forbindelse med avreise og valgte som tidligere å bo på Gardermoen. Normalt kan man få ett rom til under 1000-lappen, men i år var vi litt senere ute og måtte ut med det dobbelte. For oss er det verdt det når man om morgenen kan spise frokostbuffet og bare spasere bort til terminalbygget.

Det er alltid spennende og lande på ett nytt sted, våre krav til effektivitet og rask service i Norge er bare å legge på hyllen. Her må man ta frem tålmodigheten og forvente lang tid.

De har ingen vogntraller før man kommer ut i ankomsthallen, godt vi reiste sammen med familie som kunne hjelpe oss med barn, barnevogner og x antall kofferter.

Å få leiebil var ett eventyr for seg selv, men med mye tålmodighet og venting fikk vi endelig bilene og barnesetene vi hadde bestilt. Og ikke minst fikk all bagasjen tilslutt plass.

Turen til det bestilte huset med svømmebasseng er kort og navigeringen går greit.

Vi velter ut av bilene, barn, voksne og bagasje, endelig kan skuldrene senkes. 

Første del av ferien er i gang.

God sommer!

Smokkeslutt og Abra havn - sjørøverenes by

Endelig har sommeren også kommet til oss på Åsen. Vi har dratt nedover til Dyreparken og Kristiansand for en langhelg og med ett stort mål for øye. Vår eldste frøken skal levere smokkene sine. Ikke til Sabeltann for han stoler hun ikke helt på, men Langemann skal få passe smokkene hennes.

Vi har valgt å bo i Abra havn, en egen sjørøverby rett ved siden av Dyreparken. Hele byen er bygd opp i gammel sjørøverstil og tar utgangspunkt i Sabeltanns verden og historiene hans. Her får man leid leiligheter i forskjellige størrelser.

Ved inngangen henger det ett skilt:

Vi lo godt av dette når vi var her i fjor, vi ble frelst. Hele konseptet, byen, stemningen og aktivitetene rundt har truffet oss og barna svært godt. Og det er derfor vi kommer igjen.

Om morgenen kommer "Den sorte dame" inn med sjørøvere og Langemann i spissen. De synger noen sanger og underholder før de heiser flagget i midten av byen. Det er mulig å bli med sjørøverene på frokost inne i Dyreparken. Her blir det underholdning, skattejakt og god mat. Rottesuppe fra selveste Skalken, ble også servert.

Måtte le godt den ene morningen når det var på tide å stå opp for å rekke å få med seg sjørøverene. Jeg spør treåringen om hun orker å stå opp for å hilse på Langemann og får til svar; "mamma, lille Langemann må sove litt lenger" Hun snur seg vekk og drar dyna over seg...

Også på kvelden kommer sjørøverene og aktiviserer barna med leker, sang og underholdning. Rundt i byen er det oppgaver barna kan finne og løse for å få ett sjørøverbånd.

Det er ikke bare ett overnattingsted, men en totalpakke. Jeg har hørt mange si at det er fryktelig dyrt, ja det koster litt, men i leilighetene er det mulig å tilberede egen mat. På denne måten kan man spare en del utgifter på å ikke spise ute. Kjøleskap, komfyr og Micro samt dekketøy gjør dette mulig. Vi spiser de fleste frokoster i leiligheten og tar med oss lunsj til dyreparken. I tillegg spiste vi en "hjemmelaget" middag.

Det var smokkeslutt som drev oss i år, det er ikke bare treåringen dette er tungt for, men mor og far kjenner også på at dette er en avslutning på ett kapittel. 

Vår eldste har blitt stor, fryktelig stor.

Også så fort!

Inne i Dyreparken har Kaptein Sabeltann ett eget Smokkarium hvor barn kan komme å legge igjen smokkene sine, det er også mulig å sende de hit. Vi ville markere smokkeslutt med en tur for hele familien og det er treåringen som har fått bestemme hva som skal oppleves.

Nå går det mot første natt uten smokk. 

Spennende!

Hiv ohoi!

Klare for Miniøya!

Da er vi klare!

Småsnackset er klart.

Støvler, regntøy og ekstra skift er pakket.

Da er det bare å satse på at værgudene er med oss og at disse som har studert været i årevis har gjort en skikkelig bommert. Bøttevis med regnvær blir byttet ut med strålende sol!

Vi har troa!

Festival blir det uansett og ungene gleder seg! Vi har øvd på flashmob dansen og hørt litt på de ulike artistene som kommer. Eldstejenta er særdeles fasinert av sangen Isbilen til Don Martin. Usikker på at det er selve låta eller om det er fordi det er en isbil på musikkvideoen.

Uansett vær, regn, sol eller overskyet så blir det gøy på festival. Vi har opplevd striregn på miniøya før og det har ikke satt noen stopper for å kose seg!

Tøyenparken, vi sees!

Geocaching, en moderne skattejakt

Før vi fikk barn har min samboer og jeg vært hektet på Geocaching, en slags moderne skattejakt. Det kan sammenlignes mye med orientering, men i en svært moderne variant. Ved bruk av GPS eller app på telefonen forsøker man å finne frem til ett punkt markert på kartet. Her leter man etter store eller små bokser av ulike slag som er lagt ut av andre som driver med geocaching.

Via gps eller appen på telefon får man hint om hvor gjenstanden befinner seg. Ofte er det også historisk informasjon om stedet eller området cachen ligger i.

Nå som vår eldste har blitt eldre syns også hun det har blitt mer og mer spennende, spesielt de stedene hvor det er store bokser. I disse boksene ligger det ting som tidligere cachere har lagt igjen. For å ta med seg en ting fra boksen må man legge igjen en ny gjenstand. Vår frøken er ikke alltid helt enig i det å skulle legge fra seg noe for å få en ny ting, men det må læres det og!

Noen av punktene som er markert på kartet er oppgaver som må løses på forhånd for å komme frem til de virkelige koordinatene til cachen. Så avanserte har ikke vi blitt ennå, men ser for oss at det kommer etterhvert.

Cacher eller kæsj som det uttalles finnes overalt i hele verden, det er det som gjør det så gøy! Når vi har vært ute og reist har vi ofte tittet innom appen om det finnes noen cacher i nærheten av der vi er. Det å drive med geocaching for en ut på tur, enten det er i by, i skogen eller med båt og det er det som har gjort at vi har blitt hektet.

For å ha full tilgang til alle cachene koster det en liten sum i året, men det er mulig å laste ned en prøveversjon så man får en smakebit av hva det hele innebærer.

Last ned appen her:

http://www.geocaching.com/mobile/

Camping eller hytte?

Min kjære mor har fått seg campingvogn med fast plass på en campingplass i Strømstad. Det er her vi har tilbringt deler av pinsen og det har fått meg til å bekrefte mine tidligere tanker, jeg er ett hyttemenneske!

Beklager mamma. Noen dager i campingvogn går helt fint, men tror ikke jeg hadde klart 2 uker. Det er allikevel fascinerende å tilbringe tid på en campingplass og observere de menneskene som har fast plass. Grilldresser og tvserien "Camping på Öland" gir ikke disse menneskene spesielt positivt omdømme.

Livet på campingplassen er særdeles sosialt. På godt og vondt. Alle hilser på alle. Alle vet alt om alle. Fordelen i mitt mors tilfelle som enslig er at når det dukker opp noe med vogna som hun ikke forstår seg på, gjerne innenfor den tekniske sorten, er det alltid noen å spørre. Ønsker hun å være sosial er det alltid noen å besøke eller som besøker henne. Skal hun være borte fra vogna over lengre tid er det alltid noen som følger med at alt står bra til.

Det som gjør at jeg ikke trives så godt med dette livet er hvor nært det er til naboen. Campingvogner er ikke veldig lydisolerte og det kan ofte føles som om familien på naboplassen står nærmest inni forteltet ditt.

Da jeg var svært liten så hadde vi campingvogn som vi reiste rundt med på tur, det er få ting jeg husker, men en ting jeg husker svært godt er bestefar sin høylytte snorking. Det er en av grunnene til at jeg liker hyttelivet bedre. Det er tykkere vegger mellom soverommene og det er mer mulighet for privatlivet.

Selvom jeg ikke er ett campingplass menneske så er eldstejenta svært glad for å besøke campingvogna til bestemor. Så fort hun våkner ønsker hun å komme seg ut. Og ikke bare rett utenfor, men ut i gata for å se om det er noen andre barn, dyr eller voksne hun kan studere. For det er det hun gjør. Hun prater sjelden med de, men hun studerer de opp og ned i mente før hun kanskje kommer med en kommentar om at hun besøker bestemor..

Jeg skal innrømme at campinglivet fører med seg mye positive goder når man har barn. Det er lekeplasser med sandkasser, sklier og husker, hoppemadrasser, arrangerte aktiviteter og ikke minst andre barn å leke med.

Det er viktig å prøve de alle.

Selv minigolf har vi fått prøvd ut. Familien har ulik grad av seriøsitet i forhold til regelverket og det skal vel ikke legges skjul på at det er min kjære samboer med ekstreme vinnerinstinkter som tiltider må ta seg i nakkeskinnet når eldstejenta fører ballen hele veien til hullet eller når bestemor stopper ballen med foten for å unngå at ballen ikke triller til ett vanskeligere sted for videre spill.

Det er heller ikke sjokkerende at det er han med mest vinnerinstinkt som går av med seieren etter 12 hull.

Etter endt runde hvor det er flere som kårer seg selv som vinnere er det praktisk at campingplassen har sin egen kiosk så alle får seg en seiers is. Denne fristelsen er ikke like tilgjengelig på en hytte om ikke man fyller opp fryseboksen eller legger ut på en lengre tur.

På kveldstid begynner det å bli liv på campingplassen sin egen Kro hvor kveldens hovedartist er Nick Borgen. Svært ukjent for oss, men tydeligvis veldig populær her på plassen. Våre barn følger tilnærmet normale leggetider selv når vi er ute på tur, men  det overrasker meg ofte hvor mange barn i barnehagealder som fortsatt er oppe etter kl 2200.

Utover natten bekreftes det nok engang hvorfor jeg liker hyttelivet og privatlivets fred bedre, når natteravnene som er ferdig på Kroa og storfornøyde over Sveriges innsats i Melodi grand prix tusler hjemover og underveis prøver å gjenskape Sverige sitt vinnerbidrag.

Svært koslig er det å våkne dagen derpå til fuglesang og strålende sol. Det er like før hjemreise fra campingplassen for denne gang. Vi kommer til å reise tilbake om ikke alt for lenge selvom vi liker hyttelivet best. Ungene stortrives og får kost seg masse med Bestemoren sin, det veier mer enn våre meninger om camping eller hytte er best.

Hva er din favoritt?